Blogg nr. 188
Litt korrektur og om stedsnavnene Ona, One og Onarheim.
Besøkstallet på min blogg øker jevnt, selv om jeg har glimret med fravær av innlegg. Mer enn 30.000. har det blitt.
Det har gått lang tid siden sist jeg la ut noe nytt innlegg på min blogg.
Jeg har i denne tiden drevet å sammenfatte alle de stedsnavn løsninger jeg hittil har klart.
Det har blitt så mange at jeg prøver å komprimere innholdet i de forskjellige innleggene til noe som jeg er meget usikker på hva jeg skal kalle? Kanskje «Navn i naturen, eller «Stedsnavn som vi ser, men ikke forstår.»?
Alle navn løsningene blir holdt opp mot det som NSL påstår, der jeg ennå ikke har funnet noe samsvar med mine?
Det har blitt en hel liten bok, allerede, men det dukker stadig opp nye navn.
Det er litt krevende å skrive et helt innlegg på over 1000 ord, om bare et navn, noen ganger. Slik at jeg har en del navn som jeg også har løst, men ikke lagt ut.
Samtidig har jeg holdt på med denne bloggen min i mange år, og når jeg nå begynner å lese dem om igjen, ser jeg at noen av innleggene kunne vært mer fyllestgjørende.
En sak jeg vil endre på, er noe jeg har skrevet i min oversikt «Om meg».
Der påstår jeg at natur stedsnavn er den største kulturarven vi har, nest etter språket vårt.
Det er faktisk ikke sant. Jeg har erfart at natur-stedsnavnene kan være mye eldre enn noe språk vi kjenner i Norge. Faktisk var noen av navnene på plass i vår natur, navn som er avlet av et ukjent språk, så gamle og skapt fra et språk som er totalt fremmed for oss.
Slik at mange forsøk på etymologiske drøftinger, kan ikke føre frem, fordi man ikke kjenner opphav-språket.
Det at noen av navnene også er sammenligninger med ting fra navne-givernes dagligliv, gjør også denne metoden ubrukelig.
Faktisk funderer jeg på om dette ukjente språket kan være fra en tid, før Krist, som kan ha vært felles for hele Vest-Europa?
Før all språk infiltrering fra Øst-Europa ble den dominerende.
En rekke navn som vi har felles med andre navn i Europa, kan tyde på det?
Det er utrolig hvor mye historisk kunnskap som åpenbarer seg ved å få våre gamle stedsnavn rett forklart.
Da jeg vokste opp på Laksevåg, husker jeg fra min tidligste barndom, et navn på en mann som jeg ennå erindrer. Han var entreprenør og skytebas, men hadde dette, for meg, underlige navnet «Oen» som familienavn.
Som voksen og eldre, har jeg støtt på dette navnet andre steder også.
Alexander Dale Oen er et velkjent navn fra svømme sporten, men som døde så brått i ung alder.
Navnet kommer fra en øy i Øygarden som heter Ona. Den har også satellitt-navn som synes å være utledet av dette opprinnelige hovednavnet. Oni, One og O-sundet.
I byer blir familienavn ikke relatert til bestemte områder eller gårder,
ganske så forskjellig fra landsbygden. Der blir en manns familienavn nesten alltid relatert til hvor navnet stammer fra.
I flere tidligere innlegg har jeg brukt navnet «Onarheim» på Tysnes. Dette er en gård på sørsiden av øyen, solvendt og lunt beliggende.
Navnet Onarheims-gildet er et meget gammelt navn på et tingmøte på Tysnes. Man mener at dette tinget var en forløper for det som seinere ble Gulatinget.
Flere «store» menn i Norge har båret dette navnet Onarheim fra gammel tid. Det har kanskje vært navnet på en «småkonge» eller adelsmann en gang?
Det har i ettertid også båret navnet Olavsgildet, men dette er trolig en endring av det gamle, mye eldre navnet.
I havet utenfor Molde ligger en meget avsondret øy med navnet Ona.
Det velkjente fyret Ona-fyr ligger her.
På veistrekningen mellom Flom og Aurland ligger et sted som heter
Onstad. Stedet som kanskje har vært en gård opprinnelig, ligger meget isolert til, mellom begge disse tettstedene. Før veien kom, må det ha vært en meget avsondret plass.
En fellesnevner mellom alle disse stedene kan synes vanskelig, men tallet «one» på engelsk, kan kanskje være forklaringen.
Jeg har tidligere hevdet at det engelske språk har en mengde ord fra norsk.
Jeg har funnet mange ord i engelsk som tydelig har sitt opphav fra norsk. Slike som «old» og farm som er nevnt tidligere. «One» kan utmerket godt vært ordet for «en» på norsk også.
Dessverre passer det ikke på disse øyene i Øygarden.
Det er en mulighet for at «den øverste» eller «den fremste» kan være løsningen. På samme måte som Onarheim.
Det er meget lett å undervurdere den betydning disse øysamfunnene hadde for hele samfunnet. Det var de som sto for hoved underhold av mat, som fisk og hav-pattedyr, før jordbruket overtok.
Da Thor Heyerdahl var i Russland, Azov, forklarte en russisk skolejente, at navnet Odin betød «den ene» på russisk.
En forklaring som ligner mye på det som synes å bli fellesnevner på disse mine navn.
Navnet kan bety nummer «en» eller den «ene», men kan også leses som den «fremste» i den forstand som «den fremste» i flokken.
Navnet Onarheim tyder meget på det.
Noen av øyene synes å indikere isolert beliggenhet, men disse øyene som er en del av Øygarden ved Sotra, synes ikke å passe inn i denne modellen. De er verken den første eller den siste, heller ikke innerst eller ytterst.
Google sier at «on» skal bety: «et lite jordstykke eller skogområde»
som leder til uttrykket, «onn» (arbeid)
Da må det i så fall, være et nyere kultur navn.
NSL mener at øyen Ona har opprinnelig hatt navnet Vona etter ønske om godt fiske?
Arkeologer har funnet en boplass i Øygarden, Blomvåg, som skal
være fra under istiden, mer enn 10.000 år siden.
Da må disse øyene være blant de første bosetnings stedene i landet vårt. Det er derfor tvilsomt at navnene har kommet til i jordbruks-tiden.
Navnet Øygarden er meget talende. Ordet gard betyr jo et gjerde, slik at hele denne rekken av øyer danner et gjerde som beskytter mot havets krefter.
En debatt som går nå, hevder, feilaktig, det skal være det samme som Ødegard, Øiegard som er et meget vanlig navn på avsidesliggende gårder.