Blogg nr 126 Kyrkja—–Kulturhistorie?????

Snorre Sturlasson skriver i verket sitt, kongesagaene, at Asene: Odin, Njord, Frøy og Frøya, som ble gudene for oss i Nord-Europa i de neste 1000 år, hadde sin opprinnelse fra området rundt Azov i Svartehavet.

Thor Heyerdahl ga uttrykk for at han ville forske, ved arkeologiske utgravinger, i byen Azov i Russland.
Han ville lete etter indikasjoner på at Asene opprinnelig skulle komme fra denne plassen.
På forhånd gikk 5 professorer ved Oslo universitet ut i media og hånlo. Dette er lenge siden, om de fortsatt ler er usikkert, men resultatene som Heyerdahl skriver om i sin bok «Jakten på Odin» burde fått latteren til å stilne.
Jeg leser for tiden i verket til Herodot, en greker som som levde ca. 450 år før Kristus.
Han har en litt merkelig måte å skrive på. Enkelte emner går han meget nitid inn i og beskriver i detalj om det.
Han skriver bl.a. meget utførlig om folket Skyterne, som var det folket som levde og hersket over nordsiden av Svartehavet, inkludert da også Azov havet.
Skyterne var det folkeslaget som «våre» Aser tilhørte og hadde sin kultur fra.
Dette er nesten identisk med deler av det området som Ukraina nå slåss for å drive Russland ut fra.
Dareios, konge over Perserne, prøvde å erobre dette folket, men da de tok i bruk det kjente «Brent jords taktikk» og bare trakk seg unna, måtte selv denne mektige kongen gi opp og vendte seg heller mot grekerne.
Herodot beskriver i detalj hvordan dette folket av Skyter gikk frem når de ofret dyr, og kanskje også mennesker? til sin guddom.
De la et rep rundt halsen på offerdyret og brukte en kjepp som de tvinnet rundt til dyret ble kvalt.
Siden ble offerdyret fortært av alle som var tilstede og blodet ble skvettet rundt på alteret.
Det synes for meg å være en sær måte å avlive et dyr på.
Etter det jeg vet, jeg er ingen ekspert, var det ganske så likt, slik blotingen foregikk her i det hedenske Norge, frem til Kristendommen overtok.
Jeg har tidligere, (blogg innlegg nr.046), hevdet at ordet Gud i Nord-Europa har sin opprinnelse av den norrøne hedenske tids religiøse leder, Goden.

Verbet, å kyrkja, fra gammelnorsk, gir også grunn til spekulasjon.
Det betyr å strupe til døde.
Dette folket som Æsene hadde sin opprinnelse fra, Skyterne. som sagt levde der hvor dagens Ukrainere nå sloss for sin frihet, er det Herodot så nøye beskriver.
Offerdyr har eksistert siden Abrahams tid, enda minst 1000 år tidligere.

Det har vært spekulert på om våre unike stavkirker har sin opprinnelse fra den norrøne hedenske Asa kulturen.
Det er vanskelig å tro at dette fantastiske bygget som en stavkirke er, skulle ha oppstått umiddelbart, ved nordmenns omvendelsen til den kristne tro. Mange av våre stavkirker dateres til begynnelsen av kristen tid.
Ornamenteringene som er unike for Norge, er meget lik slik også vikingskipene fra hedensk tid var utstyrt?
Kunne det ikke være en mulighet for at det huset/Hovet som denne sakrale ofringen av dyret foregikk i, fikk navn etter selve den sære offerhandlingen, det å kvele offerdyret?
Siden ordet eksisterte i norrøn språk, synes det mer enn trolig at vårt ord for Kirke/Kyrkje har sin opprinnelse fra det gammelnorske verbet å «kyrkja»?
Å dele ut sakramentet i våre dagers kirke, synes for meg, symbolsk, ganske så likt slik blotingen blir beskrevet i norrøn tid og i Skyternes tid?
Annekterte kristendommen både ordet Gud og navnet Kyrkje og også selve handlingen som foregikk i det sakrale hovet eller gudshuset?
I så fall glir også dette inn i det samme mønsteret som jeg har hevdet tidligere.
Både tysk og engelsk bruker de samme navnene, med bare litt variasjon.
Asatroen eksisterte i nord-Europa også. Bare se på ukedag navnene.
Kirken derimot har alltid hevdet at ordet kirke skal ha opprinnelse fra et gresk ord, Kyriakos, som betyr «Det som hører herren til».
Med en slik fantastisk mulig alder på våre stedsnavn og også deler av vår kulturarv, burde ikke dette da utgjøre en vesentlig del av vår forskning på kulturhistorie, i større grad enn det gjøres idag?
Første betingelse må da være å få rette forklaringer på noen av våre vrimmel av stedsnavn.
Det er det jeg har holdt på med i nesten alle mine blogg innlegg.
De fleste stedsnavnforklaringene mine har kysten her i Hordaland og Sogn og Fjordane som basis. Det er denne naturen jeg kjenner best og lettest kan klare å se hva i naturen som danner grunnlag for navnet.
Når jeg da på ferieturer og annet, finner bekreftelser på at den samme naturen gir det samme navnet på Østlandet og tilhørende områder også, forteller dette at grunnlaget for våre stedsnavn har det samme språket som grunnlag for navnsettingen.
Det kan nok være at både svensk og dansk språk kan hjelpe i min søken etter forklaringer.
Særlig da med tanke på det Snorre hevder, at Æsenes språk ble det dominerende i alle tre landene rundt Kr.F.
Snorres beretninger fra Kr. f. og fremover, viser seg, gang på gang, å være riktige,
på tross av at våre akademiske institusjoner hevder det er ren fantasi.
Man må virkelig undres over hvor denne islandske presten har denne kunnskapen fra?
Dersom mine påstander om stedsnavn og kultur tas til følge, er ikke da dette en stor mulighet for ytterligere granskning av vår kulturhistorie?
Kirken som grunnlegger av vår akademiske verden, og som den herskende klasse i Norge i nesten 1000 år, har selvfølgelig gjort hva den kunne for å skjule denne hedenske arv fra våre forfedre.
Både tittelen Gode og verbet Kyrkja, har vært tilgjengelig i vårt gamle «Gammelnorske» språk i all den tid vår Kirke har eksistert.