Blogg nr. 128 Valle, Valldalen, Vallaheiene, Valle Hovin, Valhall m.m.
Valen i Solund, Valen i Sunnhordland. Valestrand

Prøver man å krysse Bergenshalvøyen, det gamle Hordariket, med bil fra Nordhordlandsbroen til Bjørnefjorden i sør, støter man på denne store bratte åsen, som kalles Vallaheiene, rett etter å ha passert Nestun.
Den står som en vegg vendt mot nord. Den har i alle år vært et problem på glatt føre. Det å komme seg over Vallaheiene er blitt et uttrykk for bilførere om vinteren.
Det samme problemet er det på andre siden når man fra sør etter Kalandsvatnet prøver å komme seg over.
Det er ofte slike hindringer i ferdselen som gjør at man blir oppmerksom på navnet, og begynner å spekulere hvorfor heter det Vallaheiane?
Særlig når man støter på andre steder med samme navnstavelse, men som synes å ha en annen topografi?
Der finnes, faktisk, en rekke andre steder som også har denne stavelsen «Valle» i seg.
Noen har bare en «l», men har kanskje samme betydning likevel?
Når man kjører fra Røldal og før man skal opp over Haukelifjell, støter man på Valldal, et meget stort oppdemmet vann som har bilvei på nordsiden innover mot Hardangervidda.
Vannet ligger på 750 meter høyde over havet, men der er likevel en ganske krevende stigning på stien opp på selve vidden før det flater ut på rundt 1200 meter.
Sørsiden av vannet har et meget bratt stup langs med store deler av lengden, det er en del av Haukelifjell. Kanskje dette med høyden er en faktor i navnsettingen?
Kommer man videre sørover og krysser over Hovden på vei ned Setesdalen, passerer man en bygd som heter Valle.
Norsk Stadnamn Leksikon, NSL, forklarer navnet med at den skal være oppkalt etter prestegarden der i bygda. Det var jo såre enkelt forklart, men spørsmålet står jo like godt tilbake?
På motsatt side av denne prestegården, vestsiden, er den bratte fjellsiden fritt for vegetasjon i en stor lengde. Noe som klart skiller seg ut som noe særegent ved denne naturen?
Kan navne begrepet «vegg» være svaret. På engelsk har vi jo dette «wall» for vegg, noe som  synes enda bedre å passe inn.
Det norske språk, har jeg hevdet tidligere, har jo hatt stor innflytelse på det engelske språk.
Dette var «bare» for 1000 år siden, i vikingtiden, men med den enorme alder det viser seg mer og mer stedsnavnene våre har, er dette lite sannsynlig.
For virkelig å strekke ut geografien, kan jeg opplyse at planeten Mars også har dette navnet, Walle Marineres. En dyp kløft på planeten.
Det er min antagelse at dette er et Latinsk navn som planetforskerne har satt på kløften.
På engelsk har vi ordet «valley» for dal, som ganske sikkert har sin opprinnelse fra et romansk språk, Latin.
Kanskje vi her også støter på dette eldgamle fellesspråket for hele Europa?
Forklaringen vegg passer meget bra på alle de tidligere nevnte stedene. Også en rekke andre steder som bare har en «l» , passer meget godt inn. Valestrand, Valevåg , Wallemsvik.(fornorsket til Valheimsvik) De har alle slike bratte fjellskrenter.
Dessverre synes spørsmålet å bli mer komplisert etter hvert.
Der finnes en rekke store flater som også innehar dette navnet?
Vi kjenner jo alle Æsenes himmel, Valhall, som kan ha sin opprinnelse fra sletten eller «valen» de sloss på?
Dessuten uttrykket, « så samles vi på Valen»?
I tidligere blogg innlegg (bl. an. 036), har jeg funnet at betegnelsen «hille/helle» er brukt både om flate horisontale øyer, men også om loddrett/vertikale fjellsider som hildrer.
Begge formene har samme navn?
Dersom ordet «helle» i sin opprinnelse har betydd en «flate», så passer jo dette begge formene.
Kan ikke det samme forholdet være slik med navnene «Vall/Val» også?
En dal er i prinsippet 2 vegger med en flate mellom?
Man ser jo på engelsk og kanskje latin at ordet for vegg, «wall» blir til betydningen dal, «valley» med et lite tillegg.

Et sted i Oslo som er meget utbygd, men likevel har et slikt naturbestemt 2 delt navn, er idrettsplassen Valle Hovin.
Siste delen av dette navnet, Hovin, har kanskje sin opprinnelse i at på denne vin/sletten har Hovet stått? Den ene «v» kan ha falt bort? Det skjer jo ofte når det blir for mye «tungegymnastikk».
Navnet Valle, derimot, står igjen og kan nesten bare være skapt som navn på denne store sletten.
I Sunnhordland er der en mindre tettbebyggelse som heter Valen. Det kan se ut som at det her også er en stor flate som skaper navnet, selv om det er et bratt fjell et stykke bakom.
For å komplisere det enda mer, en rekke stedsnavn heter «valen» og de er knyttet til sjø eller vann.
Det kan se ut som det krystalliserer seg ut en definisjon: «en utvidet flate/vannflate som er begrenset av omliggende land». Bl. a. En utvidelse på en elv eller et trangere sund, men også en flat holme.
Det er vanskelig å si om der er en sammenheng med navnet «valle». Kanskje begge betyr en flate. Loddrett eller vannrett?
Det er tydelig at dette naturuttrykket er meget gammelt og høyst sannsynlig kan knyttes til dette tidligere nevnte intereuropeiske språket som man kanskje ikke vet alderen på.
For å gjøre det enda vanskeligere, hva med begrepet: «Valleslette»? Dette er jo et uttrykk for meget våt snø. Siste delen slette, passer inn med flate, men hvordan kan dette relateres til våt snø?
Navnene «Valen» er det få av, men navnet «Valle» finnes der en mengde av.
Ved nærmere ettertanke, jeg har i blogg innlegg nr.006, om Gudbrandsdalen, hevdet at Brandval på Vinstra er det samme «val» som brukes om hjorte(vald) og lakse(vald) og også navnet Valdres.
Et begrenset jaktområde/laksefiske område. Dermed tas «val» navnet til en annen dimensjon også.
Kanskje det er det samme ordet som er opphavet til pattedyr navnet Hval, også?
En stor flate, innenfor en viss ramme?