Rettstaten Norge

I året 935 ble det avholdt et rettsmøte på Gulatinget i Eivindvik.
3 x 12 = 36 dommere, dømte i en arve sak mellom Egil Skallagrimsson og Kong Eirik Blodøks`s veitlesmann på Ask, Atle Skamme.
Egil vant saken.
Kong Eirik var ikke villig til å «belite» seg, så han svor på at han ville drepe Egil. Noe han ikke klarte, på tross av store anstrengelser.
Enevolds Konge Eirik må på den tiden, karakteriseres som våre dagers Staten i Norge.
36 dommere fra hele vestlandet, må lignes med dagens høyesterett i Norge.
Saken er forbausende lik dagens høyesteretts avgjørelse mot Staten til fordel for Samene på Fosen.
Ikke minst det at: Har man bare nok makt, gjelder ikke vanlige norske lover.
Det følger jo et klassisk mønster som vår store nabo i øst så tydelig demonstrerer også.
Rettstaten Norge har helt siden 1887, hatt dette eldgamle rettssystem med en jury ordning.
Av 8 kvinner og 8 menn ble det valgt ut 10 stykker som skulle dømme i saker ved Lagmannsretten, disse ble kalt Lagretten.
Uttrykk som: «Men han hadde så snille øyne» eller «hun så da så søt ut og forsikret at hun ikke skulle gjøre det igjen» har vært en meget stor belastning og til meget stor irritasjon for faglærte jurister og andre som forholder seg til logiske fakta og bevis.
Det er derfor forståelig at disse representantene av retten har ønsket denslags fjernet fra rettslokale.
Mennene som fikk innført dette systemet, må ha vært fullt klar over denne «svikten» i logisk og rasjonell utøvelse av rettssystemet.
De har også vært klar over en annen side ved systemet, som de visste var mye farligere og urettferdig for mennesker som ble stilt for retten. Det er denne vissheten som nok danner grunnlaget for hele jury ordningen.
Det kalles hierarki.
Mennene av 1887 visste nok meget vel at alle store offentlige og tildels private sammenslutninger, vil avle frem hierarki. For 50 år siden var slikt ganske så synlig i samfunnet, men tiltross for en rekke lovbestemmelser, må man gå ut fra det finnes fortsatt i stor grad.
Hierarki er en stor faktor i alle samfunn.
Se bare på vår nåværende forsvarssjef som med store blå øyne, hevdet at diskriminering av kvinner i forsvaret ikke forekom, om i så fall skulle han personlig ta seg av det.
Er der virkelig noen i vårt samfunn som ikke ler av den slags prat.
Tror man virkelig at det norske rettshierarki ikke har den samme «sykdommen»?
I året 2019 klarte juristene å få juryordningen fjernet fra det norske lovverk.
Saken mot politimannen Erik Jensen, illustrerer i stor grad hvordan slikt fungerer.
Han ble delvis frifunnet for det alvorligste, av en 10 mann jury.
Dommeren underkjent juryens avgjørelse, noe som er etter loven, om enn meget sjelden.
Politimannen var da berettiget til en ny lignende rettssak.
Da saken kom opp igjen, ble den holdt av en lagmannsrett uten en jury?
Juristene hadde i mellomtiden fått fjernet jury systemet, men mannen hadde likevel rett på en saksgang lik den som var blitt underkjent.
Er dette noen av de første stegene på å undergrave rettstaten Norge?

Når et helt kollegium av jusprofessorer ved Tromsø universitet, hevder med stor tyngde at regjeringen innmeldelse av Norge i energisamarbeidet «Acer», uten å ha tre fjerdedels flertall i Stortinget, var brudd på Norsk Grunnlov.
Den krever et slikt flertall for en slik stor inngripen i Norges disposisjon av «vårt arvesølv».
Når da høyesterett avgjør at dette kollegium i Tromsø og mesteparten av Norges befolkning tar feil.
Er dette da et nytt eksempel på at «Kongen» ikke vil «belite» seg igjen??

Når Staten vedtar lover som beskytter dem, men velter det økonomiske ansvaret over på det enkelte individ, er dette da av samme kategori?
Riksantikvaren i Bergen holdt et foredrag i Eivindvik, der han skrøt av at nå var loven endret slik at den som ble pålagt kostnadene ved arkeologisk utgravinger på sin eiendom, kunne søke om å få den refundert!!!!
Det er nemlig slik etter Norsk lov: Finner du en arkeologisk gjenstand eller annet på din eiendom, plikter du å rapportere til myndighetene. Blir det satt i arkeologiske undersøkinger må du betale for det.
Dersom et ungt par kjøper en tomt for å bygge seg et hus og finner noe når utgravingen begynner, kunne de bli økonomisk ansvarlig for videre undersøkelser.
«Tenk det, Jeppe», Nå kan de søke Staten om å få utgiftene refundert !!!!!
Byggeløyve på den dyrt ervervede tomten, kan de bare glemme de neste 5 årene?
I egenskap av rørlegger, som den første i byggeprosessen på et nytt hus, har jeg flere ganger støtt på dette dilemma for byggherren.
Er arkeologisk og historisk avdeling i Norge, klar over hvor mye materiale de har gått glipp av, grunnet denne grovt urettferdige loven???
Den gjorde/gjør at dette paret må velge mellom å være lovlydige, eller økonomisk ruin.