Blogg nr. 142 La Coruña, Cape Finistère og sørover.

I ettertid har jeg sagt mange ganger, om jeg noen gang skulle ville å flytte sørover til varmere strøk, er dette området i det nordvestre hjørne av Spania, det absolutt mest attraktive.
Eivindvik ligger på nesten nøyaktig på 61 grader nord. Her er vi kommet til 43 grader nord som er mer enn nok varmt for meg. Når man kan dyrke appelsiner i sin hage, hva mer kan man forlange?
Bakenfor kystlandet ligger en av de største fjellkjedene i landet, Cordilleras. Der foregår faktisk skigåing oppe i disse fjellene!

Klassisk bilde fra Spania.

Kysten er ikke så ulik vestlandet i Norge, i mindre målestokk. En mengde små skogkledde øyer beskytter bosetningene mot de store Atlanterhavsbølgene som kommer rett inn.
Det er meget forståelig at disse gallerne slo seg ned i dette området etter en reise tvers gjennom hele Europa.
Snorre hevder at på kong Sigurds tid, begynnelsen av år 1100, var dette området nord for Lisboa, kristent. Resten av Spania og i ettertid Portugal, ble erobret av araberne, som kom over Gibraltar i år 711 og var derfor muslimske. Det var dette muslimske folket i Spania som ble kalt maurere.
Maurerne fortsatte inn i Europa, men ble stoppet ved Tour i Frankrike i år 732 av bestefar til Keiser Karl den Store, Karl Martell som ble kalt  Hushovmesteren.
Det er alltid kjekt å ha litt bakgrunnshistorie om folkeslag.
Uten å foregripe fremtidige hendelser, vil jeg si at dette folket som vi traff, var meget sympatiske og hyggelige, på tross av prisen på dieselolje.
                                                       Ukjent Cape

Vi hadde en utflukt med gummibåten til en strand på en av disse øyene. Ungene fikk bade, solen skinte og vi hadde en god stund.
To store båter med en mengde mennesker kom i land på samme stranden et stykke unna.
Det var en søndag og tydeligvis var disse på en hyggelig felles tur. De sanket skjell langs stranden og gjorde opp store bål som de tilberedte dem på. Latter og sang, det var ikke fritt for at vi var litt misunnelige. Mange mennesker som har det hyggelig i et fellesskap, det var ikke så lett å få til for et mannskap på 4.
Neste passering var Cape Finisterre. Inneholder samme ordet som på Latin, finito som betyr slutt/en.
Det menes, her slutter landet, i kanskje hele verden for dem som kalte det det? Det neste fastland er Amerika.
Jeg legger ut et bilde som garantert ikke er av dette Capet. Jeg har en mengde bilder av slike nes, som etter så lang tid er meget vanskelig å steds-bestemme.
Når man står og styrer Penelope i time etter time, kurset på et nes som så vidt er synlig i horisonten.
I det man da passerer tilslutt, er dette det eneste originale bildemotivet som byr seg frem, foruten noen meget ubestemmelige bilder av en fjern strand.
Passeringen av Cape Finisterre foregikk i tjukk tåke, så jeg kan være meget sikker.
Tåke hadde vi vært forskånet for helt siden morgenskodden på Orknøyene. Det er ganske så ubehagelig når man ikke har radar. Jeg tutet i tåkeluren og ringte med skipsklokken, men ubehaget fulgte meg.
De fiskebåtene som jeg hadde observert tidligere, hadde heller ikke radar, slik at mulighet for kollisjon var absolutt til sted.
Vi kom da forbi, men uten å sett det berømte neset som også var Columbus sitt mål da han kom tilbake fra oppdagelsen av Amerika.

Dette er et appelsintre med sitroner på andresiden.

Jeg leste nylig en bok om Columbus av en forfatter som het Tor Borch Sannes.
Han hevder med stor tyngde den sensasjonelle nyheten at Columbus var født i Hyen i Nordfjord!
Der er reist en stor plakett i Hyen med bakgrunn i denne påstanden.
Det at Columbus ikke snakket italiensk, selv om han hevdes å komme fra Genova og ikke minst det at dette våpenskjoldet som han hadde, var nøyaktig likt det adelsslekten Bonde i Norge hadde, er ganske sterke argumenter i saken.
Det jeg griper fatt i, er det at forfatteren hevder at Columbus, som var en erfaren seilskuteskipper, var fullt på det rene med at det å seil nordover langs dagens Portugal, er og var meget vanskelig.
Dette er i tråd med det jeg har skrevet bl.a. i mitt blogg innlegg nr.010 om beliggenheten av Thule fra år 325 før Kristus.
Dette er kunnskap jeg har ervervet meg av egen erfaring lenge etter denne passeringen.
Det synes som om dette er det lite viten om i dag, antagelig grunnet dagens båter med kraftige motorer.
Det kan være nettopp dette fenomenet som er årsak til at Portugal oppdaget og besatte Azorerne langt tilbake i tid. Det er nemlig påkrevd å kurse rett vest i en meget lang distanse, før man treffer vestavinden som kan bringe et seilskip til nordenden av Spania eller til Europa.
Dette var ganske sikkert ikke kunnskap hos kong Sigurds folk heller. Mennesker bosatt rundt Nordsjøen er vant med at været og vinden skifter, bare man har litt tålmodighet får man nok rett bør. Så langt sør gjelder andre vindsystemer, som jeg også etter hvert erfarte.
Nordavinden gav oss bra bør helt til vi kom til stedet Muros på sørsiden av neset.
Her ankret vi og grunnet at dynamoen og releet til den havarerte, demonterte jeg den og dro i land for å finne en reparatør.
Reparatøren var en hyggelig kar som hadde reist på norske båter en god del. Alltid hyggelig med at norsk skipsfart gir gode referanser.
Releet som var helt nytt, en anbefaling fra et båtmagasin, ble forkastet av spanjolen, «no bueno» var hans kommentar. Jeg måtte komme tilbake neste dag å hente dynamoen.
Om natten blåste det opp til pålandsstorm. Motoren kunne ikke startes grunnet manglende dynamo, og vi dregget på ankeret. Eirik og jeg klarte å sette ut et ekstra anker ved hjelp av gummibåten i det infernoet av vind, sjø og nattemørke.
                                                           3/4 delene av ekspedisjonsdeltagerne.

Da vi kom om bord i Penelope, søkk våte, oppdaget jeg gummibåten på rek mot land. Det ble en hard svømmetur på meg for å hente den.
I årevis etter, når en eller annen disputt med mine barn kom opp, endte alle, merkelig nok, med å henvise til den gang deres far hadde vært ansvarlig for å fortøye gummibåten. Dette var fullstendig uavhengig av emnet diskusjonen hadde begynt med?
Reparatøren uttrykte at Penelope så definitivt var den flotteste båten som lå for anker i havnen.
Sånt er selvfølgelig hyggelig å høre. Allerede da var trebåter begynt å bli «passé».
Muros var også en hyggelig liten by, jeg hadde lenge et foto? av et slags stabbur som var bygget av steinblokker, men meget likt slik som det i Norge bygges av tre, der fundamentet er laget slik at ikke mus kan komme inn.
Rett sør for byen ligger noen meget vakre øyer som kalles Islas Cies, som er en stor turist attraksjon. Øyene ligger et stykke utenfor byen/havnen Vigo, som finnes i bunnen av en liten fjord.
Vigo var den gamle flåtehavnen, der bl.a. «Den Spanske Armada» startet fra da de skulle angripe England. Den skal også være den første havnen Columbus kom til fra Amerika.
Den neste byen vi kom til het Bayona. Her hadde vi en litt artig opplevelse, en hilsen fra Eivindvik, som vi tar neste gang.