Blogg nr. 154 Grisetryne og alder, igjen.
For å vende tilbake til begynnelsen, etter så lang en ferie.
Neste innlegg drar jeg ut på en ny ekspedisjon, denne gang til Amerika.
Stedsnavn og deres betydning.
Jo lenger inn i stedsnavn problematikken jeg kommer, jo mer fascinert blir jeg av den mulige alder på disse navnene som mer og mer åpenbarer seg.
Jeg tar opp igjen det emnet som jeg skrev om i blogg innlegg nr. 131.
Det at Orkla, Orkneset og Orknøyene betyr villsvin/grise -tryne.
Hvordan kan innbyggerne på Orknøyene ha det samme ord for grise-tryne som folk i Norge hadde?
At Orknøyene kan lignes med noe slikt, kan bare konstateres fra et fugleperspektiv av meget stor høyde?
Vi vet etter beretninger fra romerske historieskrivere at rundt år 0, var disse øyene navngitt Orknøyene av dem som romerne kalte Piktere, som holdt til der, og at det betydde villsvin. Som er meget nærliggende til villsvin tryne.
Det kan være vanskelig å følge meg i denne påstanden om grise-tryne.
Jeg brukte selv meget lang tid til å innse likheten, selv om jeg delvis hadde fasiten foran meg.
Likhets-bilde på Orknøyene med et grise-tryne, forsterkes i ytterligere grad, ved øyen Swona, som blir så tydelig til «veggen mellom begge neseborene» i et fugleperspektiv.
Det samme spesielle bildet som sørenden av Orkelsjøen, med der også nesten to utløp. I tillegg til denne «butte/tverre» vannlinjen.
Kanskje ikke så krystallklart i Orkneset, men der også er to viker, som bryter den butte linjen, med en bekk i tillegg.
Det forekommer meg nesten umulig for et såkalt primitivt folk å kunne danne seg et sammenlignings bilde i en slik liten målestokk som Orknøyene må ha for å kunne sammenligne den sørligste enden av dem, med et villsvin-tryne?
I tillegg kan det nesten bare være mennesker som tilhører et jeger og samlerfolk som har forutsetning for å se dette.
Fra de gamle Wild West bøkene, husker jeg, indianske navn som ble oversatt til engelsk, at navnene hadde mye den samme form, selv om det var menneske-navn som representerte øyeblikk hendelser.
Den eneste forklaring jeg kan forestille meg, er at der har engang vært et felles språk mellom Orknøyene og Norge? Med, engang, mener jeg minst 2000 år siden?
Jeg er fullt klar over at et slikt bilde kan tolkes på mange måter, noe stadnamnforskerne ganske sikkert vil konkludere med. Det er likevel et faktum at Ork er brukt både i Norge og på Orknøyene, sistnevnte for mer enn 2000 år siden, og hadde der betydningen villsvin.
Dette er da ikke det eneste utenlandske språk som har fellesnevner med norsk, i form av like naturbaserte stedsnavn. Når romerne skrev at ordet/navnet eksisterte i år O, er det grunnleggende logisk at det må ha vært et eldre navn allerede da.
Så hvor gammelt?
Språkforskerne sier at det germanske språk, som norsk og engelsk tilhører, har sin opprinnelse fra slavisk/sarmatiske språk fra øst Europa.
Snorre sier at da Asene kom til Skandinavia og Tyskland, ca. 50 år før Krist., ble det deres språk som ble det ledende. Alderen bekrefter Thor Heyerdahl også.
Likeledes sier språkforskerne at i sør Europa ble romansk, som har oppstått ved en blanding av Latin og Keltisk, gjort gjeldene ca. 300 år før denne tid, da kelterne kom innover Vest-Europa, også fra øst.
Da dette ordet Ork for villsvin-tryne, synes å være eldre enn begge disse innvandrer språkene i Europa, er det da mulig at det har tilhørt et for lengst utdødd språk i Vest-Europa som alle hadde felles?
Grekeren Herodot som lever rundt 450 år f. Kr., sier han har ingen kunnskap om mennesker i Vest Europa. Bare noen eventyr påstander om folk som går i dvale 6 måneder i året og lignende.
Det mest vestligste folkeferd han nevner, er Kelterne øverst oppe ved begynnelsen av Donau.
Jeg har funnet andre stedsnavn i Europa som også synes å beskrive samme natur som de felles norske stedsnavnene.
Det er ikke mulig ellers, tror jeg, å forklare hvorfor Latin har en rekke naturnavn som er lik dem vi har/hadde i Norge.
Det Latinske «mare» for hav, har tydeligvis vært brukt i vårt land tidligere, Mare-ritt, marebakke, marehalm, marekatt, Marsteinen og kanskje også Møre?
I tillegg kommer navnet Sula for øy, nesten identisk med Latin Isula også i betydningen øy, som der er en mengde av i Norge og også på vesterhavsøyene?
Latin fra den Italiske halvøy, er jo også en del av Vest-Europa. Andre språk i et opprinnelig europeisk språk, som mulig kan inneholde felles navn, kan kanskje være baskisk?
Hvorfor har Frankrike et nes og by, Agde, med navn og topografisk beliggenhet som er omtrent identisk med vårt Agder?
Likeledes kan «loo» i Waterloo være samme ordet for elveslette som «lo» i Oslo. Elven som danner «os» i Oslo, har navnet Alna som også finnes i England som «Alnemouth»
Å bruke vikingtiden som forklaring, er minst 1000 til 2000 år for sent.
Likeledes antar jeg at Det Indoeuropeiske språk er mye eldre enn dette mulige fellesspråk i Europa?
Da denne nye bølgen av språk i Europa, tilhører også det indoeuropeiske språk?
Det kan kanskje ha vært et utelukkende jeger og samler folk i Vest-Europa så langt tilbake i tid. Ikke så ulikt det folk Europa møtte da de kom til Nord-Amerika første gang?
Et folk som så har blitt inkorporert i disse høyerestående kulturfolk som kom fra øst?
Folket som skapte Stonehenge og andre store stein monumenter tilhører kanskje et mye eldre folk?
Den rett, butte/tverre enden på vannet, sammen med 2 utløp, kan gi grunnlag for å bli sammenlignet med et grise/svine tryne ?
Det samme bildet, kanskje ikke så fremtredende, kommer her også.
Den rette, butte sjølinjen som blir brutt av 2 små viker, har tydeligvis gitt assosiasjoner til et villsvin-tryne, for en som kjente godt dette utseende fra sin hverdag som fangstmann?