Blogg nr. 155 Oppdagelsen av Amerika.
Det kan nok være jeg har tatt munnen for full med en slik ambisiøs tittel?
Alle vet jo at det var Columbus, dersom man ikke er norsk da, som har
Leif Eiriksson, som alle våre skolebarn kjenner til.
Tittelbladet på Professor Hjalmar Holands første bok.
Amerikaneres syn på Vikingene?
Selv om det kan virke ganske så innlysende i begynnelsen, så synes det å bli mer og mer komplisert når man begynner å grave seg ned i materien.
Visste dere at en franskmann, Jacques de Mahieu, har skrevet en stor tykk bok om et vikingvelde i Syd-Amerika for 1000 år siden?
Rett nok skal de ikke ha vært helt norske, men likevel.
I sin bok kommer han med en meget god forklaring på fenomenet amasoner i Brasil, som da elven er oppkalt etter. Høye hvite langhårete kvinner, som splitter nakne, sloss slik at en slik kvinne utgjorde for 10 indianere? I tillegg levde de uten menn også??
Historien fortelles og understøttes av en spansk prest og 50 menn som seilte ned Amazonas og gav elven dette navn.
En rekke andre forteller også om hvite i Sør-Amerika. Jeg tror Thor Heyerdahl også var inne på samme emnet i en av sine bøker.
Vindforholdene i Atlanteren sør i Europa, er slik at når man første er kommet utenfor Gibraltar og i nød bare driver for vind og vær, vil man, om man ikke synker, ende opp mest sannsynlig i Brasil. Det er derfor ikke så umulig at folk i søre delen av Europa som har klart å bygge et fartøy ved Atlanterhavet, meget lett kunne bli vindblåst ned dit. Lenge før jernet var oppfunnet, var mennesker i stand til å bygge slike fartøy, for 2-3 tusen år siden, eller lengre tilbake. Det er bruken av metall som danner grunnlag for vår sivilisasjon.
Når man da vet at mennesker laget slike redskap i en forlengst tapt tid, kan de ikke da ha befolket deler av både Sør og Nord-Amerika?
Det har blitt funnet en stein i Brasil som inneholder skrifttegn som synes å være skrevet på gammel Punisk. Fønikiske bokstaver, kanskje 3000 år gammelt. Den blir som vanlig stemplet av disse som kaller seg eksperter til å være en forfalskning. Dette til tross for at på tidspunktet den ble funnet, kjente man ikke til den gamle fønikiske skriften?
Aztekerne i Mellom Amerika berettet om en hvit, skjegget mann som hadde kommet over havet til deres land. Han skal ha kommet på en flyvende slange??
Opp gjennom tidene kan der ha kommet folk fra andre kanter av verden og bidratt til den befolkningen som er der i dag.
DNA forskerne hevder at menneskene der, har kommet via Beringstredet fra Asia og spredd seg sørover. Thor Heyerdahl viet store deler av sitt liv til å bevise at mennesker i forhistorisk tid, var i stand til å ferdes overalt på havet.
Det har da liten betydning hvem som var der første, sett fra moderne europeisk side. Ble man vindblåst der til, var man nødt til å bosette seg der, eller bli drept av de innfødte. Det er først når man har kunnskapen om navigering på havet, man har mulighet for å seile hjem igjen.
Vi nordmenn har jo standhaftig hevdet at Leiv Eiriksson fra Grønland på 1000 tallet var den første. Det kan ha sin berettigelse, dersom man kaller det et forsøk på bosetting og ikke oppdagelse.
Den første oppdager av vårt folk var Bjarni Herjolvsson fra Island, som så landet, men ikke gikk i land, og lot andre utforske det.
Leiv Eiriksson kalte landet for Vinland, grunnet de gode beiteforhold. Han hadde storfe med seg og var avhengig av godt beite. Vin betydde beite eller flate, for 1000 år siden.
I ettertid har Helge og Anne Stine Ingstad funnet det gamle Vinland, som kalles i dag for L`Ance aux Meadows. Nøyaktig det samme navn betydning som franskmennene gav det 500 år seinere. Meadows betyr også beite eller slette.
Det gamle Vinland ble forlatt, men navnet fortsatte å leve på Grønland som felles navn på hele det nye landet som vi i dag har gitt det heldekkende navnet Amerika. Der borte leter man fortsatt etter det stedet der det vokste vindruer??
I 1898 ble det funnet en stein under nybrottsarbeid i Kensington i Minnesota. Mannen som fant den sammen med sin sønn, var svensk/amerikaner og het Olof Ohman.
På den ene siden av steinen var der hugget inn skrifttegn som lignet på skandinaviske runer. Han laget en avtegning av runene, men det var meget få i Minnesota som kunne lese hva som stod der. Særlig tallruner var ukjent.
En amerikansk historie professor, Hjalmar Holand, av norsk avstamming, klarte å oversette det som sto på steinen.
Kensington-steinen med bilde av Hjalmar Holand
Teksten lyder:
8 gøtere ok 22 norrmen po oppdagelsesfard fra vinland of…
vi hade lægir ved 2 skjær en dags rise norr fro deno sten vi var ok fiske en dagh æftir vi kom……fan 10 man røde af ..lod og ded AVM frælse of illy
har 10 mans ve havet at se æftir vore skip….14 dagh rise from deno øh
ahr 1362
Oversatt: 8 gøtere og 22 nordmenn på oppdagelsesferd fra Vinland av (?)
Vi hadde leir ved 2 skjær, en dags reise nord for denne stein. Vi var og fisket en dag, da vi kom (tilbake?) fant (vi) 10 mann røde av blod og døde. AVM (Ave Maria) frels oss fra det onde.
Har 10 mann ved havet til å se etter våre skip. 14 dags reise fra denne øy.
Året 1362.
Når man ser på årstallet,1362, og funnstedet midt inne i Nord-Amerika, er det klart at det høres utrolig ut.
Slik ble da resultatet og, alt som var av ekspertise i Norge og Sverige konkluderte med den gamle velkjente frasen, forfalskning.
Det er nå gått 124 år, fortsatt er denne påstanden om forfalskning, den som rår.
Professor Holand har skrevet 5 bøker, fra 1920 til 1965, om hans forskning på denne steinen, som har fått navnet Kensington Rune Stone, KRS.
Det merkelige er at intet om denne steinen blir skrevet på norsk. Ingen av de 5 bøkene er oversatt, men forunderlig nok, finnes de på universitets biblioteket for utlån i Bergen.
Historie/rune forskere i Skandinavia hevder halsstarrig, denne velbrukte frasen, forfalskning. De hevder at noen av runetegnene ikke fantes før på 1600 tallet. Dette til tross for at det har blitt, i Sverige, funnet slike runer fra 1500 tallet?
Likeledes har Holand i sine bøker, i sterk grad, sannsynliggjort at en ekspedisjon ble sendt av den norske kongen i 1354/55 for å finne hvor noen av grønlenderne var blitt av.
En rekke andre amerikanske forsker hevder også, med forskjellige innfallsvinkler, at steinen er ekte.
Holand skriver bl.a. at denne ekspedisjonen brukte å bore et hull i en elvestein hver kveld når de skulle hvile. Han har påvist 18 slike steiner på elvene fra Hudson Bay til der steinen ble funnet.
Likeledes er der blitt funnet en mengde jernvåpen av bønder som har dyrket jorden for første gang langs samme elven.
Klassiske jernvåpen fra samme tidsrom som er funnet.
Jeg har vært meget interessert i emnet i lang tid, og har dannet meg en rekke meninger og teorier om saken.
Det beste ville selvfølgelig være å reise bort der personlig, å undersøke på egen hånd.
Etter jeg gjorde en soloseilas rundt Island med Penelope i 2001, la jeg ut på en tur til i 2005.
Denne gang var planen å komme over «dammen» via Grønland.
Jeg slo skøyten lekk og måtte «hinke» inn til Island. Lekkasjen skape en så stor usikkerhet at jeg vendte nesen hjemover, dessverre.
Jeg treget mye på dette, slik at en stund etter hjemkomsten, samme år, bestilte jeg billett med fly over til Minneapolis. En litt letter måte å gjøre det på.
Amerika er et stort land, så det var ikke så lite «fluer i magen» da jeg var klar til å reise.
Jeg hadde tidligere truffet en kvinne, Rosa på Vatne, som hadde noen merkelig evner. Hun kunne bl.a. finne igjen dyr som var blitt borte.
Som en ren innskytelse ringte jeg henne da jeg sto reiseklar.
«Er der en grav»? Spurte jeg om.
Hun skulle «se» på det sa hun, ring meg om 2 dager.
Hun «så» en grav og en gravstein og et stort tre med en krok på, fortalte hun meg.
Jeg satt på flyet og tenkte på denne kroken, hva det kunne være?
Jeg var fullstendig ukjent med den slags evner, på den tiden, og smilte litt for meg selv. Jeg regnet selvfølgelig med at stedet lå langt inne i «bushen» et sted.
Beretningen om KRS er lang, så jeg gjør dette til første episode.