Blogg nr. 162 Mer om «synene» til Lill.
Jeg har i tidligere blogger fortalt om disse evnene som Lill synes å være i besittelse av.
Fullstendig ubegripelig for meg, men når hun gang etter gang kommer med, i første omgang, påstander som synes «helt på jordet» som viser seg ved nærmere undersøkelser å være både logiske og rasjonelle og mange ganger lar seg bevise også, da må man bare akseptere at hun har rett.
Noen ganger kommer opplysningene via «automatskrift».
Hun som vanligvis har en meget pen og pertentlig håndskrift, skriver i slike skrift meget stort og lite pent, men tross alt lesbart. En rekke av slike «skrifter» har jeg fått av henne.
I tillegg påstår hun at hun ser personer som er døde, i tillegg er de iført klær som passer tidsmessig med den tiden de kommer fra?
Jeg har flere ganger fått henne til å beskrive klærne i detalj. Så langt som jeg har kunnet finne ut, passer klærne med samme tid som de tilhører.
Vi har ved flere anledninger vært på historisk museum og fått beskrivelsene hennes av tidsmessige klær bekreftet.
Mennesker som har slike evner har der vært i all tid, de snakker med og ser døde, de har helbredende evner og de spår om fremtiden.
Det siste sier Lill at hun ikke vil drive med.
Bare i min levetid har der vært en rekke, som jeg og andre har kjent til:
Snåsa-mannen, Marcello Haugen, Losen i Bergen og Anna Elisabeth Westerlund. Ganske sikkert en mengde til også.
Slike mennesker var høyt respektert i samfunnet i gammel tid.
Fra de gamle grekerne vet vi at de hadde orakler som i stor grad styrte menneskenes adferd gjennom sine spådommer.
Herodot, 450 BC, beskriver en rekke av slike Orakler som ble konsultert ved alle store avgjørelser i menneskenes liv på den tiden, 450 BC.
Innfødt kvinne i landsbyen Berens River ved Winnipeg Lake
I dag er det bare Kirken som er tillatt å ha slike syner. Det kan synes som Kirken systematisk har arbeidet for å utrydde slikt fra det samfunnet de har styrt gjennom de siste 1000 år?
Det kan være at det å ha enerett til slike åndelige ting, har vært så påkrevende for dem, at de vek ikke tilbake fra å utrydde andre som også hadde slike evner?
Ikke minst det å brenne mennesker (hekser og trollkarer) som måtte ha slike kvaliteter!!!
Grunnet denne holdning har Kirken i 1000 år produsert en såkalt akademisk overklasse, som tar avstand fra alt som har et snev av slikt i seg.
Blant folk flest er der fortsatt en nysgjerrighet og respekt for slike mennesker.
Lill fortsetter fortellingen:
I siste halvdel av 1350 tallet, kommer der 5 skip fra Norge til Grønland. Flåten ledes av Paul Knutsson fra Onarheim på Tysnes og er sendt av kongen for å lete etter de forsvunne grønlenderne.
De har vært innom Island og rekruttert mannskap, bl.a. en Halvdurgrimsson, som må rømme landet grunnet kvinne historier.
De befaler denne munken Tarjei til å vise dem veien til Vinland.
Han er en relativt liten mann/gutt, ca. 170 høy. Han viser seg i en brun munkekutte og har barbert en rund flekk på hodet.( tonsur)
Tre skip fortsetter reisen, Paul Knutsson vender hjem til Norge igjen.
Året 1357 ankommer de Vinland, etter en anstrengende reise.
Der blir gjort en rekke mindre ekspedisjoner derfra for å kartlegge dette nye landet.
Så legger de ut på en meget lang tur med to skip og 52 mann. 3 menn er skrivekyndige.
De drar inn i innløpet til dagens Hudson Bay, men blir stengt inne i dagens Ungava Bay av et enormt isflak.
Lill foran tårnet i Selkirk. Intet steintårn, dessverre.
Dette gjør at de må overvintre i små iglo lignende jordhytter som de bygger, men noen dør av skjørbuk. Da isflaket plutselig løsner, tar de med seg de døde i skipene og begraver dem, 8 stk., seinere på en mindre øy, ved å røyse dem ned.
Tarjei lager en minnetavle på en liten steintavle, en av de døde var hans gode italienske venn Miguel.
De får en meget stri tørn ved å krysse Hudson bukten med storm og uvær, men når tilslutt utløpet på den store elven. (Nelson River)
De forlater skipene sine med 10 mann igjen, og drar videre med to småbåter. Det blir ikke tid til noe annet oppover elven, de må dra båtene flere ganger forbi strykene, noe som er meget slitsomt.
Først når de når «det store vannet», (Winnipeg Lake) blir systemet med å lage «mooring holes» tatt i bruk når de legger seg til for natten.
Ved sydenden av vannet, der den store elven munner ut, ( Selkirk) bygger de en stor varde av hvite steiner.
Tarjei forteller at han var ikke med i den båten som ble angrepet og at Halvdurgrimson fra Island ble drept da han sto og rørte i gryten med mat.
Han beretter at han laget flere steiner med rune inskripsjoner på denne ferden, men da de kom hjem, var hans mor meget syk. —Sitat slutt.
Betraktninger:
Jeg prøver hele tiden å trekk ut litt logikk fra det hun forteller.
Turen fra Vinland II (Newport?) er lang, men det burde være mulig å foreta den på en sesong. Der er funnet et sted i Ungava Bay som delvis kan bekrefte besøk av storvokste mennesker, fortalt av innfødte.
Stedet heter Fort Chimo? Og viser også påbegynte steinhugger arbeider.
Men Arkeologer påstår de er mer enn tusen år?
Kan inuitter gjenfortelle møte med storvokste folk, etter 1000 år?
Tarjei forteller meget lite fra turen frem til KRS, men siden han påstår det med moren, må de på en eller annen måte ha kommet tilbake til Vinland II ?
Lill påviser øyen der de gravla de 8 døde, til å være Nottingham Island.
Hjalmar Holand skriver i en av sine bøker, at der kom i 1364 et skip til Bergen med 7 menn fra Grønland, blant dem presten Ivar Bårdsson.
De hevdet de ikke har funnet hvor grønlenderne var blitt av.
2 kajakker som de har røvet fra eskimoene blir gitt til kirken.
Kongen sitter på den tiden i husarrest, så de blir lite påaktet. Bårdsson blir tilsatt som prest i kirken i Bergen.
Hudson Bay Company var et mektig selskap.
Spekulasjoner:
I England på denne tiden, dukker det opp en person som kaller seg Astronom Nicolas av Lynn. Han hevder han har deltatt i en ekspedisjon til «Den magnetiske nord pol», som på den tiden var på en av øyene i innløpet til Hudson Bay.
Han har et slags astrolabiums som han kan beregne breddegrader med.
Det er nærliggende å tro at han kanskje var blant de 10 menn som ble etterlatt?
Lill og jeg foretok en ekspedisjon til Canada i 2010. Vi ville lete etter borehull i Winnipeg Lake. ved Berens River. Et sted som ikke er tilgjengelig med bil om sommeren. Grunnet den omtalte hevingen av vannstanden på innsjøen, var det ikke mulig.
Utløpet av Red River ved Selkirk, består for det meste av hvit stein?
Når Lill forteller at dette stedet «Norumbega» tar imot tempelridderne fra Frankrike i 1307 og slaver fra Sverige i 1330 årene, som sammen danne en ny livskraftig koloni, er det nærliggende å tenke at den fortsetter som en ny bevegelse som kaller seg Frimurere, etter utryddelsen av den gamle tempelridder ordenen?
Frimurer ordenen har alltid stått meget sterkt i USA.
Jeg traff en mann som bodde i en båt engang. Han hadde dradd på en jordomseiling med denne båten. Da han kom tilbake etter denne turen, syntes han livet ble ganske så trivielt etterpå. Så han tok likegodt og reiste rundt jorden en gang til. Kanskje han fortsatte å gjøre det?
Så om der er noen av leserne som vil gjenoppleve mine reiser, så er det bare å begynne forfra igjen.
Selv tror jeg at jeg overleverer “stafettpinnen” til yngre krefter.
KRS er fortsatt ikke akseptert som ekte. Jeg er fortsatt overbevist om at gravstedet til disse ti, vil bevise ektheten. Familien Softing hadde en sønn som må være rundt 30 år i dag, kanskje han har en annen holdning til utgraving?