Etter å ha lekt meg, som min avdøde far ville sagt, vender jeg tilbake til det bloggen min har som hovedemne, Stedsnavn.
Blogg nr. 163 Ulriken eller Ålrekstad
I den islandske saga om Halv, ca. År 500 e. Kr. Fortelles det om Kong Alrek som bor på Alrekstad.
Hans sønnesønn het Vatnar og ble begravet på Vatnarneset i Håkonshella.
(Alvøy blogg nr, 002)
Selv ble han og hans Jarl, Koll fra Austevoll, drept i Gravdal på Laksevåg .
En av de store feilene denne Alrek gjorde, var å gifte seg med to kongsdøtre samtidig. Dette skaffet ham store problemer, selvsagt.
Dagens emne er, tross det, likevel hans navn.
Alrekstad mener man ganske bestemt, er ved Årstadvollen i Bergen.
Der finnes en stor gammel gravhaug, men man har ikke funnet noe i den, etter det jeg vet.
Navnet Alrek mener man har gitt navnet til fjellet Ulriken, noe som var vanlig i gammel tid. Fjellene fikk navn etter gårdene som lå under dem, eller som eide dem.
Navnet Alrek, også skrevet Ålrek, har gitt meg mange funderinger?
Årstadvollen eller Alrekstad
Navnet finnes nemlig andre steder også. Så jeg tror grunn-navnet er gårdsnavnet. Om kongen het Alrek, eller det bare er saga fortellerne som antar det, siden gården hans heter det, er uvisst?
Min grunntanke om gamle stedsnavn er at de er avlet etter den naturen som de er satt på og at slike naturnavn er mye mer holdbare enn det et skrøpelig og dødelig menneskes navn, representerer. Da måtte det være en fremtredende person i samfunnet, minst en konge.
Selv med en konge kreves det særlige hendelser eller spesielle tilfeldigheter før navnet hans blir brukt, i alle fall, før Kristen tiden.
Slik som navnet Håkonshella, som er stadfestet med denne bautastein som er satt opp der og som forteller:
Her ble «Håkon den Gode» født av moren «Helga Mostrastong».
Siden ble han ført til faren «Harald Hårfagre» som bodde på gåren Seim i Lindås for at han skulle akseptere han som sin sønn.
I året 961, ble Kong Håkon den Gode såret i et slag på Fitjar. Han ble ført hjem, men døde på veien, på nettopp den øyen han var født på, som da siden har hatt dette unge navnet Håkonshella.
Som dere skjønner, det skal mye mer til enn bare å være konge.
Slike tilfeldigheter som skjer mennesker, syntes å fascinere menneskene så langt og lenger tilbake i tid.
Sagaene beretter om spådommer som folk har fått, som de har gjort store anstrengelser for å motgå, men likevel har det skjedd.
Det er ikke bare våre forfedre, selv grekerne for 2500 år siden, beretter om slike hendelser.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg ( blogg nr. 045) om navnet Råke.
Det betyr på Færøyene tidevannsstrøm, noe navnet Råke i Solund bekrefter har vært brukt her i Norge også.
Alrek navnet har jeg lenge prøvd å relatere til tidevannet som kommer inn i Store Lungegårdvann og også tidligere i «Smålongeren». Dette grunnet denne endelsen «rek».
En annen side ved beliggenheten til gården Alrek, er at det har neppe vært en isfri havn. Noe som har medført, for en så stor konge som Alrek og hans etterkommere blir fremstilt som i sagaen, de må kanskje ha dradd så langt som til Vågen i Bergen for å unngå is om vinteren.
Da kan kanskje denne gjenfylte havnen som kalles Veisan i dag, vært deres isfrie opplagsplass for båter i vinters tid?
(Blogg nr. 016)
Etter hvert som jeg har eldes, har det blitt slik at jeg er blitt en slags motvillig kirkegjenger.
Ikke fordi at jeg er blitt mer religiøs, men flere og flere av mine venner og bekjente dør vekk. Begravelsene som da finner sted, betinger at jeg stiller opp. Jeg kommer som regel seint i kirken, som medfører at jeg blir sittende helt bak.
Når da presten er ferdig med å lese opp CVen til avdøde og har holdt prekenen og de bærer kisten ut, blir det som regel til, etter vanlig kutyme, at jeg også kommer blant de siste ut av kirken til graven.
Jeg bruker å stå på god avstand og bivåne senkning av kisten.
Da står jeg ofte og leser tekstene på de nærmeste gravsteinene rundt meg her i Eivindvik.
En gang oppdaget jeg familienavnet «Alrek» på en gravstein.
Ålrek eller Alrek i Sogn
Gjennom mitt lokale «Orakel» Olav, fikk jeg vite at denne personen hadde navnet fra en plass lenger inne i Sogn. En vegløs grend på sørsiden av fjorden heter «Alrek eller Ålrek».
Dette synes jo å være det samme navnet som har gitt navn til Ulriken i Bergen, Alrekstad?
Siden jeg er overbevist om at våre eldgamle stedsnavn har i stor grad opprinnelse fra slik naturen er på stedet, faller det seg naturlig å sammenligne topografien på disse to stedene.
Dette «nye» navnet Alrek er en gård som er vegløst, et stykke innenfor stedet Ortnevik på sørsiden av fjorden.
Med et par bein som ikke er slik de engang var, er stedet litt utilgjengelig for meg.
Fra rutebåten som går fra Ortnevik til Vik kan man se gården, men den ligger noen hundre meter bratt opp fra sjøen, så det blir fortsatt ikke så lett. Ganske så lik slik Alrekstad er plassert over sjøen i Bergen, på toppen av den bratte Møllendalsbakken.
Fra noen år tilbake, da jeg ennå hadde båten min Penelope, klarte jeg å løse et navn på samme vegløse stranden, Sylvarnes.
Fordi stedets utseende, sett fra fjorden, fortalte hvorfor det navnet.
Blogg nr. 011.
Heldigvis har vi idag Norgeskart på PC-en, der man kan få alle kart dimensjoner man vil.
Fortsatt er det vanskelig å finne noen fellesnevner?
Jeg har alltid hatt stor glede av å lese kart, særlig når man planlegger turer, enten med bil eller til fots.
Stølsheimen er et slikt område som jeg finner meget interessant,
Dessverre er området sterkt regulert, grunnet en stor grad av vannkraft utbygging. Utbyggingen har dog medført det gode, en mengde kjøreveier som tillater slike som meg å komme inn i Stølsheimen med bil.
Navnet Alrek skrives også, særlig på eldre kart, med bokstaven Å.
Da vi har ennå etterlevninger fra dansketiden i en god del av navnene våre, er det lett å tenke at «å» var skrevet dobbel «aa» før i tiden, og at det kan være noe som henger igjen fra den tiden?
Språkmyndighetene har tilbakeført de fleste stedsnavnene til den bokstaveringen de tror navnene hadde for 400 år siden, men alle familienavnene som hadde utspring fra de samme, lot de være i fred.
Dermed har vi denne merkelige situasjonen, familienavnene etter stedsnavnet, skrives etter dansk tungemål, mens den rette og eldste norske skrivemåten brukes på de opprinnelige stedsnavnene.
Derfor blir det lettere å akseptere at «A» kan være skrevet «Å» i gamle kart.
Ved å studere kartet over øverste delen av Modalen, opp mot Stølsheimen, har jeg oppdaget enda et navn som kan være lik de to andre.
«Ålrekelvi.»
Her er det tydelig at det er elven som gir navn?
Så hva er det med elven som tilsier dette navnet?
Ordet Ål er brukt om den dypeste delen av en elv.
Gamle skyldsettings papirer sier grensen går til ålen i elven!
Ordet brukes også som sammenligning med fisken Ål. Da er det som regel en smal, rett og lang fjord eller en dal.
Det kan synes som denne siste forklaringen passer i min søken.
Ålrek i Sogn kan kanskje ha navn etter elven som går forbi. Denne elven er rett som en strek, ulik de fleste andre elver.
Ålrekelvi er også slik, relativt, rett som en strek.
Ålrekelvi i Stølsheimen
Alrekstad i Bergen, ligger også ved en elv, denne elven som blir til Møllendalselven lenger nede.
Den kommer fra demningen i Isdalen og går som en bein strek, helt til den faller bratt ned mot sjøen. Denne strekningen kalles Ulriksdalen som da blir en fordansket form av Ålreksdalen. Ålrekstad navnet er også brukt på kartet.
Det er uvisst om det er gjort endringer av elveløpet i nyere tid, men den har kanskje vært mye lenger før demningen av Isdalen ble bygget? (034)
Endelsen «rek» kan være det samme ordet som i Råke i Solund, og kan her bety vannstrøm.
Så alle tre navnene betyr etter dette: «Lang rett vannstrøm» som da har hatt dette navnet på elven, som siden har blitt navn på gårdene beliggende ved dem.
Sannsynligvis mye eldre enn kongen Alrek?