For at dere lesere ikke skal tro dere er aleine på mine bloggsider, kan jeg opplyse at vi passerer
15.000  besøkende totalt, denne uken. Et tall som overstiger alle mine forventninger. Så da er kanskje ikke mitt emnevalg så “sært” likevel?
Jeg takker så mye.

Blogg nr. 164 Navneforklaringer i Bergen.

Da det etter hvert har blitt mange forklaringer på stedsnavn, så mange at det begynner å bli vanskelig å holde orden på dem, skal jeg prøve å lage en slags oversikt over navn i og rundt Bergen.
I hovedsak er mine navneløsninger lenger nord, på Strilelandet og i Sogn, men da byen Bergen engang var mitt fødested og det har da blitt en del navn der også.
Hovedbasis for mine stedsnavn forklaringer er at de har fått navn etter naturen på stedet og derfor kalles naturnavn og regnes som de eldste, kanskje fra før år 500 .etter Kristus.
Jeg har det inntrykket at ungdom av idag ikke tenker over eller har kunnskap om grunnleggende samfunnsaktiviteter som var ganske så vanlige i det samfunnet som eksisterte for ikke så veldig lenge siden?
Som følge av disse aktivitetene har områder der det foregikk fått navn etter det som fant sted der. Disse navnene kalles kulturnavn og er mye yngre enn de jeg vanligvis skriver om.
Kanskje selvinnlysende navn som: Skomaker-smauet eller Repslager gaten, eller Nøstet, Marken og Dokkeskjæret, ikke er så innlysende likevel?
Jeg satt og ventet på bussen til Haukeland sykehus, og prøvde å betale denne bussbilletten med telefonen min, ingen enkel sak.!!!
En ungdom ved siden på benken, tilbød seg å hjelpe, så det ordnet seg.
Jeg fortalte ham litt om hvordan det var i Bergen for 50 år siden, da jeg dro derfra.
. Da spurte han meg, til min forundring, om hvorfor det heter Fløyen og Fløybanen?
Da jeg forklarte at en fløy var en vindpil, plassert høyt oppe for å vise seilskipene på Vågen om rett vind, innså jeg at det jeg tok som en selvfølge, kanskje ikke er det hos den oppvoksende slekt?
Siden jeg nå har lagt ut et blogg-innlegg om navnet Ulriken, og da er på gamle hjemlige trakter, passer det kanskje å skrive litt mer om slike navn også?
De navnløsninger som jeg har gjort er slike som ingen før meg har kommet med, men der er en rekke stedsnavn i Bergen som kan forklares på basis av mine løsninger.
Samtidig er der en del navn som jeg ikke har laget et helt innlegg om.
                                                       Bergens stolthet Statsråd Lehmkuhl med en mengde unge gaster.

Eksempelvis, Hunstad nær Danmarksplass, kan ha vært den første bosetning man møtte på vei fra sør, mot Bergen.( 042 Hunvin)
Skoltegrunnskaien har navn etter den «skolten» (grunne) som har dannet basis for kaien.
Dreggen har kanskje navn etter det at her var litt livd bak «»Holmen» i nordavind før Skolten var bygget.
Å ligge for dregg, vil si å ha et anker/dregg forut og et akter tau i land, eller omvendt.
Her går en gate fra inngangen til Bergenhus festning, på baksiden av hotellet og opp til Mariakirken. Brugaten heter den.
Bru betyr, etter min definisjon, «innsnevring av vannvei.» ( 009)
Navnet forteller at her har vært et slags sund, inn til det som vi idag kaller Veisan, som kanskje har vært den første opprinnelige havnen i Vågen, og som siden har blitt gjenfylt.
En forklaring som også støtter navnet Holmen på festningen.
På andre siden av denne «holmen», på yttersiden mot nord, finnes navnet Bontelabo.
Dette kanskje litt merkelige navnet, som en filologstudent fra Voss i sine våte studentdrømmer har konkludert med at det kanskje skal være en forvanskning av et fransk navn på et horehus som skal ha ligget der.
Den enkle og banale forklaringen: «Tørrfisk-bont-lager- boden» synes ikke å ha vært så innlysende? (003) Selv om det burde vært logisk at Hanseatene måtte ha hatt et felleslager til alle tørrfiskbuntene de handlet med nordlendingene. Særlig med tanke på lukten som et slikt lager medfører.
Alvøen, som betyr «Straumøyen» (øen er rester etter danskene) er jo også blitt en del av Bergen, et navn som ingen andre hittil har forklart (001), som jeg begynte denne bloggen med.
En rekke navn i Bergen er etter kjente menn som har levd her tidligere.
Da «jord» var regnet som den sikreste investering en formuende mann kunne gjøre, har gårder rundt byen i stor grad blitt kjøpt opp av slike og har derfor navn etter dem. Derfor er disse gårdsnavnene ikke etter topografien, men ofte tyske eller danske navn.
Navnet Lille Lungegårdsvann har sitt navn etter dansken Vincent Lunge. Til daglig kalt «Smålungeren».
Jeg har fundert på om ikke Damsgård på Laksevåg også er et dansk navn.
Til tross for at det må være meget gammelt, siden fjellet er oppkalt etter gården, slik man gjorde i forgangen tid.?
Fana, den danske formen av ordet «Fonn» som Fanafjellet kan lignes med? (007)
Isdalen (034) etter det gamle mytiske «Isarnkol» som betyr «blåsebelg for jern utvinning.»

Så har vi det meget velkjente hvite tårnet på Skansen, som ganske enkelt er den gamle brannstasjonen i Bergen med vakttårn for hele byen og vannreservoar til brannbilene.
Noen eldgamle naturnavn står fortsatt igjen. Kringsjå, er ikke det et flott navn? I sannhet et navn som markerer utsikt.
Håsteingaten nedenfor, skal kanskje være det gamle navnet på indre Laksevåg?
Håsteinen har ganske sikkert vært en kampestein ned ved sjøen som nå er sprengt vekk. Kanskje der Tørrdokken er i dag?
For alle unge gutter i Bergen som ønsket seg til sjøs, var det et nedverdigende uttrykk å si at de hadde ikke vært utenfor Kvarven engang.
Kvarven «som man svinger rundt, eller kverver.»
Bakom ligger Kjøkkelvik som jeg ikke har klart å løst.
I gamle sjøfarer regler blir stedet kalt «Kyklarvik». Det blir der advart om ikke å ha seilet oppe når man passerer, da kunne det fort bli forlis, grunnet fallvinden som stedet var beryktet for.
Alle disse Allmenningene som det synes å vrimle av i byen, Torg-allmenning, Vetrlids-allmenning, Korskirke-allmenning og Holbergs-allmenning og mange flere.

De har sin praktiske funksjon, laget etter siste bybrannen i Bergen for å hindre spredning av «ildebrann».
Et spøkelse som henger over alle som bor i disse sjarmerende gamle trehusene som der er så mange av i Bergen.
Da jeg vokste opp her, var byens fineste restaurant, Bellevue, beliggende oppe i fjellveien .Navnet er fransk og betyr «vakker utsikt.»
De andre fjellene rundt byen sier seg nesten selv, men Lyderhorn som var Bergens eneste «Vete» (bål-varsling) og utfartssted for heksene hver St. Hans, har opprinnelig vært «Leidarhorn». Den toppen langs leia som båtene styrte etter.
Løvstakken som lignes med en stakk eller kjole. Første stavelsen etter gården som ligger rett under fjellet.
Nøstet nevnte jeg som et selvinnlysende navn, men det forteller og om et område som var mye relatert til sjøen og skip.
Sjøen utenfor var ankerplassen for skip som ventet på lasting/lossing og navnet «Fløttmann huset» var knyttet til alle disse små motorbåtene som fraktet mannskap til og fra skipene.
Sist jeg så det var det plassert på tollbodskaien?
På Nøstet holdt båtene som gikk til Øygarden og Askøy til.
Sommeren i fjor, viste meg på Aker brygge i Oslo, den gamle Nøstebåten
Alfen, som nå er blitt turistbåt.
                                                        En gammel kjenning

Likeledes var båtene Fenring sammen med Hordabø stasjonert der.
Navnet Fenring er det gamle navnet på Askøy, nevnt i sagaen om Egil Skallagrimsson fra 900 tallet.
Foreløpig har jeg ingen forklaring på det navnet.
Et annet navn i området er Dikkedokken, som betegner det å beslå naglene på stålbåtene som dokket der.
Sukkerhusbryggen var der Laksevågfergen la til. Der var en fin liten våg som nå dessverre er fylt igjen. Der brukte kongen å gå i land på den flotte Honnørtrappen, når han var i Bergen med skipet sitt som lå for anker. Da brukte han sjaluppen (småbåt) inn der til.
Ytterst på Nordnes, utenfor Akvariet står Skjendselsteinen  eller Heksesteinen der
bergenserne ledet av prestene, brente i hjel 350 uskyldige mennesker, under påskudd om at de var hekser eller trollmenn. Det er til å grøsse av!!!

Det er ikke alt fra gammeltid man kan fremvise med stolthet.