Blogg nr. 165 Nyhammer/ Nyhamar

Et stedsnavn jeg har gått i ring rundt lenge.
Når adjektivet «Ny» er brukt, synes det innlysende at der må ha vært et gammelt “Hammer” sted, også. Dersom ikke ordet ny kan være en forvanskning eller nedkorting av et ord jeg ikke kjenner til?
Om det har vært et «Hammer» et sted i nærheten, peker den meget høye og bratte fjellhammeren, 1 km. lenger vest for Nyhammer, seg ut som en selvfølge.
Den meget iøynefallende bratte hammeren, synes ikke å ha eget navn, kun Svartehammeren har vært nevnt av innfødte?
Grunnen til at jeg har gått i ring så lenge, er det at jeg har hatt meget vanskelig for å godta at navnet går helt tilbake til den såkalte «steinalderen» der folk bodde i huler eller under hellere.
Jeg var fascinert en stund av forklaringen, «Nødhavner» etter kryssing av Sognesjøen, men har måttet akseptere at den forklaringen holder ikke.
Det logiske og rasjonelle er å godta «steinalderen»?
Det å skrive om stedsnavn og å prøve å finne forklaringer ,som jeg nå har holdt på med ganske så lenge, har gjort at jeg har lært meget siden jeg la ut mitt første innlegg om Alvøen. (001).
Det som forundrer meg mest, er denne fantastiske alderen på noen av stedsnavnene.
Jeg har brukt alderen 2000 år, uten å ha dekning for påstanden. Mest fordi spesialistene har delt naturnavnene til å være før år 500, men etter den tid kom kulturnavnene.
Når det da dukker opp stedsnavn som beviselig er enda eldre, tvinger det meg til å analysere hva det innebærer når stedsnavn utledet av naturen er eldre enn 2000 år.
Grunnet min alltid tilstedeværende nysgjerrighet på naturen, har jeg, langt tilbake i tid, 30-40 år siden, vært og besiktiget disse tre gravrøysene som ligger på fremstikkende nes på østsiden av Folafotsundet og Nyhammersundet.
Lengst nord er gravrøysen på Dingeneset. Der sto engang et slag mot en av sønnene til Kong Eirik Blodøks, Kong Ragnfrød, år 928, der 300 mann ble drept. Denne typiske røysegraven på dette stedet er nok mye eldre.
Den stammer fra den tiden man begrov fremtredende høvdinger ved å røyse dem ned på iøynefallende nes mot ferdsel-leden. Før og etter Kristus tid. Slike røysegraver finner man på hele kysten vår.
Lenger sør finner vi en lignende gravhaug på Mjåneset, der fergen går fra idag.
Enda lenger sør, på Nordre Espeneset, der det nye hyttefeltet har strandlinje, ligger der enda en slik gravhaug.
Denne graven ligger tett til sjøen, bare 4-5 meter opp. Den er laget av en mengde rullesteiner på størrelse med et mannsløft.
Naturen rundt er en stor sandstrand og glattslipt berg på hele dette neset. De som bygget denne graven må ha gått langt for å finne stein i passende størrelse.
Rett nedfor gravrøysen er der en liten strandlinje på bare noen få meter bredde med glatt svaberg på begge sider. På denne strandlinjen nede i sjøen, ligger der en del stein av denne størrelsen som ville passet utmerket til formålet.
Det forundret meg, hvorfor denne steinen ikke ble brukt under bygging av graven?
Da det er hol-djupt rett ut for denne strandlinjen, synes det å være en umulighet at steinen skulle være kommet nedenfra.
Den eneste forklaring jeg fant, var at sjø-vannstanden må ha vært så høy at de ikke har fått tak i steinen. Den kan da ha vært ca. 1 til 1,5 meter høyere da gravrøysen ble bygget?
Enda høyere ville gjort hele neset til en holme.
Etter det jeg klarte å finne ut om sjø vannstand i vårt område, forekom dette, meget omtrentlig, rundt år 1000 år før Kristus. En ytterst tynn konklusjon, men dog……..
Da veien mellom Nyhammer og Hjartås ble bygget på 1960 tallet, ble der funnet 2 klebersteins former til å støpe bronseøkser med.
De ble datert av arkeologisk avdeling i Bergen etter stilarten, til å være fra 900 tallet før Kristus.

Også en heller tynn datering?
Men tilsammen blir det litt tyngde, samme tidsrom, 3000 år siden, på hver sin side av samme sundet, levde det mennesker?
3000 år, man vet ytterst lite om hva som hendte i Norge, og for den saks skyld i Europa også for så lenge siden?

En av få skriftlige kilder er Herodot, en greker som levde rundt 450 år før Kristus. Sett fra hans verden, rundt indre Middelhavet og Svartehavet, eksisterte det ikke mennesker i vestlige del av Europa. Han skriver om keltere øverst oppe på elven Donau og eventyrhistorier om mennesker lenger vest og nord som går i dvale 6 måneder om året?
Husk på at dette er lenge før Romerriket ble grunnlagt.
Fra Bibelen som eneste kilde, var det på den tiden kong Salomon regjerte i Jødeland og hentet gull fra det mystiske Ofir?

En annen faktor må også tas hensyn til: Vannstanden på sjøen og derav næringsgrunnlaget fiske og jakt på sjøpattedyr.
Dette var selvsagt hovedårsaken til at mennesker bodde i dette området for så lenge siden?
Området fra Dingeneset til Stavsneset, som da innbefatter Sollibotn,
må ha vært meget attraktiv med sjølinje og fjellside for jakt og fiske, solrik som den er.
På vestsiden av sundet vil den høyere vannstanden kanskje ha hatt stor innflytelse på fiskemulighetene?
Den delen av Nyhammer som fergekaien er på idag, kan ha vært som en øy.
På nordsiden av avdøde Peder Nyhammers hus, kan der ha vært et trangt, grunt og derav et meget fiskerikt sund?
Likeledes er der stor mulighet for at det med høyere vannstand, også har vært en kanal gjennom til Hjartåsvågen.
Begge stedene kan ha blitt siltet opp gjennom århundrene, samtidig med at sjøvannstanden sank.

Om så er, ville slike trange sund vært et stort næringsgrunnlag for en befolkning som kanskje bodde ved denne store fjellhammeren som gav meget godt ly for nordavinden.
Dessuten ville effekten av den høye hammeren gi en overtrykk sone som også i sønnavinden  ville skape gode leveforhold.
Sammenlignet med Skipshelleren ved Bolstad elven som fronter mot nord, var kanskje dette en vel så god bosettingsplass, siden den vender mot sør, solsiden?
Funnet av klebersteinsformene, forteller kanskje om et meget velstående folk?
Man mener formene skal ha ligget sammen i en skinnpose som da har råtnet vekk og ble funnet nært den tids strandlinje.
Selv om ikke bronseøkser har blitt funnet, må slike ting ha vært meget verdifulle og sjeldne. Funnet hører til meget få bronsealderfunn på vestlandet.
Høyst sannsynlig er formene laget lenger sør, Danmark eller lignende, for så å ha blitt byttet til seg.
For å kunne støpe bronse, trengte man kobber og tinn, 2 metaller som var sjeldne på våre kanter. Dessuten temperatur opp mot 1000 grader, som man bare kunne få ved å bruke blåsebelg. (isarnkol 034)
Jeg vil definere naturformen «hamar/hammer» som: «Et glatt og bratt berg uten vegetasjon.» Navnet er brukt mange steder i Norge.
                                                      Nyhammervågen på Hiserøy. Funnstedet er nær den spisse                                                              odden på venstre side. Det mulige sundet til Hjartåsvågen kan                                                        ha vært helt til venstre, nede på bildet.

Det har vært påstått, at det er mer næring, relativt, i en brødskive enn i en kjøttskive av et dyr.
Når dette er tilfelle, er det meget forståelig at det å dyrke jorden med korn, har kommet som en meget sterk konkurrent til andre mer usikre næringer.
Korn har der vært dyrket over hele Hisarøyna, det vitner en rekke kvernhusgrunner og navn om. (Navnet Hisarøy 069)
Så når sjøvannsnivået har sunket og fiskerike sund har blitt siltet opp, er det forståelig at kornproduksjonen har blitt etablert som en ekstra resurs.
Med dyrking av jorden har det også kommet boliger som gammer eller torvhytter på samme stedene.
Så den første tanken min, at navnet Nyhammer kommer fra et opprinnelig bosted under en Hammer i nærheten, kanskje ikke er så urimelig likevel.?