Blogg nr. 166 Gildreverk.

Har du bygget hytte noen gang?
Mitt liv og oppvekst var full av slike gutte-hytter som etter hvert som jeg vokste til, fikk flere og flere alternative steder å bli skapt på.
Den enkleste var den i hønse-hagen. Hagen som «matauke», skapt av min far som et sted å avle høner i en krigssituasjon. Det var ikke uvanlig i vår villabebyggelse under krigen, om dere lurer, den andre verdens krig.
                                                                     Vårt stolte byggverk.

Noen bygget grisehus i hagen og noen gjorde hagen om til grønnsakhage, men vi hadde da høns.
Det var min jobb som liten gutt, å samle inn eggene og å fore hønene, hanene også. Jeg var litt redd den ene som var hvit, han kunne bite.
Den andre derimot var en flott «brun italiener» med noen praktfulle brune og fargerike fjær.
Jeg tilgav aldri helt min far, som en søndag hadde tatt livet av denne «snille» hanen for at vi skulle få søndagsmiddag.
Seinere ble det mer avanserte hytte plasseringer. En gang på en flåte, flytende ute på en dam. Den ble kvelvet, mens vi var inni, av nabogjengen som vi slåss mot.
Den skikkelige avanserte plasseringen, ble den som vi bygget oppe i et tre.
Jeg mener å huske det var et stort hegge tre, med mange store greiner.
Det ble lagt ned meget flid og møye for å lage ankomsten til denne tre-hytten så utfordrende som mulig.
Min far ble invitert til å ta denne hytten vår i øyesyn, når vi mente den var ferdig og perfekt.
Han nektet plent å komme opp og inspisere hytten innvendig, pingle som han var?
Han tillot seg å kalle hele konstruksjonen for noe, som jeg idag som gammel mann, tror han ikke ante hele rekkevidden og betydningen av som innfødt bymann.
Han kalte hele vår konstruksjon for «et Gildreverk».
Det var tydelig at han mente at alt vi hadde bygget var skrøpelig og meget
farlig.
Jeg vet ikke om noen av dere lesere kjenner ordet gildreverk?
Nå i visdommens alder kan jeg gi en orientering og kanskje et bilde av hva som danner grunnlaget for en slik bedømmelse.
Navnet Gildre er ikke så ukjent i noen av våre stedsnavn her på vestlandet.
Google sier det betød dyrefelle på gammelnorsk. Gildreverk er ukjent?
Det er alltid tilfredsstillende å vite mer enn Google!
Kjører man bil fra Bergen østover E6, litt forbi Dale ved Dalseid og tar av veien til venstre. Da får man en utfordrende kjøretur på en vei som kanskje ble bygget rett etter steinalderen?
Forbi den arkeologiske godbiten Skipshelleren og broen over Bolstadstraumen og fortsetter langs elven mot Stamneshella. Da kan man se en Gildre på andre siden av elven. Vær sikker på at du kjører ut av veibanen før du ser nærmere på den!!
Den sto der for bare noen få år siden, og det er den eneste Gildre-trapp jeg vet om.
Kanskje 10 meter høy? Den er laget på en fjellknaus tett ved elven på den andre siden.
3 svære stokker er reist opp som et tårn, med en liten platting på toppen. Der er bygget en liten hytte på den og en slags tretrapp hele veien opp.
                                                 Den øverste ved broen.

Tydeligvis har noen hatt en større drøm en min tre-hytte drøm i min ungdom?
Dette er den konstruksjonen som har gitt navnet «Gildreverk»
Hva hensikten er?
Det er en måte å fange laks på. Under dette høye stillaset er det satt en laksenot/kilenot i elven som kan kontrolleres opp fra denne hytten.
Under laksenoten er det plassert en hvit flate, slik at den mannen eller kvinnen, om hun tør gå opp, som sitter i hytten kan stenge noten ovenfra, når laksen går inn i den.
Fra den høyden er det lett å se fisken mot den hvite flaten under.
Konstruksjonen forteller at laksen har vært en meget verdifull resurs for forfedrene våre.
Det er mange steder med slike navn som inneholder «gildre» langs fjordene og øyene våre på hele vestlandskysten.
I Solund, på Ytre Solund finnes navnene Søre Gildreneset og Nordre Gildreneset. Det er usikkert om det her har vært slike gildre-trapper, men navnet henspiller også på at der har foregått fangst av laks på disse stedene.
Ikke alle steder bærer navn etter det som her har vært drevet, men noen ganger kan man se på bratte nes eller steder som kanskje har vært godt egnet for å fange laksen som dro forbi, små steinmurer som kanskje være rester av ulike konstruksjoner som har vært bygget i denne hensikt.
Et slikt sted kan ha vært, på utsiden, sør, av halvøyen Guløy i Gulafjordene.
Der finnes noen små steinmurer, midt i bratten. Det er vanskelig å tenke seg noen andre nyttefunksjoner.
Laks har vært en meget stor matressurs i Norge fra gammelt av.
Der er en historie som verserer om arbeidere på gårder ved lakseelver.
Drengene betinget seg at der ikke skulle serveres laks mer enn tre ganger pr. uke!
                                              Den nederste ved sjøen på Stamneshella.

Med all denne oppdrettslaks som idag flommer inn på markedene, er det kanskje litt vanskelig å forstå hvor verdifull laksen var i samfunnet, for mange tiår siden.
Det var luksusmat av den dyreste sorten. England var en stor avtager av denne delikatessen.
Vår begynnende turisme i Norge, kan ha sin opprinnelse av alle disse engelskmenn som kom og skulle fiske laks i elvene våre?
Det er disse lakselordene som gav grunnlag for kjempedigre hoteller ved lakseelver og andre attraktive steder i vår vestlandsnatur.
En gang jeg seilte forbi Tungodden i Solund, ble jeg fortalt at denne gedigne «Østland-løen», har blitt bygget av «laksepenger.»
Løen er meget stor og ulik andre her på vestlandet. Paradoksalt nok, er der lite gressvidde som skulle tilsi en så stor «lade»?
«Verpe» kalles slike steder som er meget godt egnet til å fange laks. På Tungodden, denne flate «tungen» som stikker ut i Sognesjøen fra nord, var der ekstremt gode verpe.
Disse stedene som var så gode til fange laks på, var fra gamle tider av, meget verdifulle. Det dannet et meget verdifullt bidrag til bøndenes økonomi.
Den økonomien og et av grunnlagene for bosetting, særlig da på de ytterste øyene mot havet, er nå forbudt for å beskytte elveeierne og laksebestanden.
Når da «heimefisket» også er nesten vekke, grunnet mangel på fisk, og bondenæringen er avviklet, grunnet ulønnsomhet på disse små jordflekkene, brer det seg over hele ytre kysten vår, en slags «Svartedød», der nesten ingen mennesker har livsgrunnlag for å bo der lenger.
Man må anta at da isen dekket hele landet vårt, var det bare disse ytterste øyene som gav mulighet for bosetting, kanskje 10/12.000 siden?
Ikke så ulikt slik vestsiden av Grønland var for 1000 år siden.
Der er arkeologiske påstander om at der fantes mennesker som levde på disse øyene, også under istiden i Norge.
Det er derfor trist å se at den urbane bosettingen som har vokst opp, umuliggjør levevilkår på disse øyene som kanskje var begynnelsen til menneskelige levevilkår i landet vårt.

PS.  Min sønn Paul, påstår at Google likevel hadde kunnskap om Gildretrapp. Han synes å ha mer kunnskap om å bruke Google enn meg.     DS.