Blogg nr. 169 Familienavnet Jørs

Fra å løse mer enn 300 natur stedsnavn omtrent over hele søre delen av Norge, er jeg nå blitt så navlebeskuende at jeg prøver meg på mitt eget familienavn Jørs.
For oss som bære dette navnet som var ganske få i min generasjon, har det ligget over oss som en byrde at det tilsynelatende ser ut som navnet kommer fra Danmark. Ikke så nyfersk som kongen vår som bare har 2 generasjoner å støtte seg på, men vi har hele tiden trodd navnet kommer fra en gesell på Tyskebryggen i 1736.
Rettnok synes det som alle menn i generasjonene etter gesellen, har vært rundt på forskjellige bondebygder og skaffet seg urgammelt norsk blod til avkommet sitt, men dog!
Jeg har møtt 2 skip fra Danmark som begge hadde del navnet Jørs. Skipperen på det ene sa at det var et familienavn helt sør mot den tyske grensen.
Det er derfor med stor lettelse jeg kan forsikre alle våre etterkommere at det vrimler men jørs relaterte navn i Norge. Fra Trondheimsfjorden i nord, på Østlandet, Lindesnes og enda i Sund på Sotra.
Så gesellen på Bryggen, behøver så absolutt ikke ha komme fra utlandet.
Så hva betyr navnet Jørs?
Jørstad ved Lillehammer.

På Østlandet, nær Lillehammer finnes en rekke gårder med del navnet, i tillegg til militærleiren Jørstadmoen. Øvre Jørstad og Nedre Jørstad og bare Jørstad, søre Jørstad og nordre Jørstad.
Grunnet endelsen «stad» forteller det at navnet er et kulturnavn sammensatt med et mulig naturnavn. Skillet i alder skal gå etter «de vises påstand» ved år 500 etter Krist.
Det ser ut som at de fleste steder med det navnet, er relatert til gårder.
Det derfor naturlig å tenke at jørs har noe med kvaliteten på jordsmonnet, eller egnethet for jordbruk?
Så viser det seg at andre steder dukker navnet jørs opp på forskjellige naturkvaliteter som ikke i det hele tatt har med jordbruk å gjøre?
Min hovedtanke med alle stedsnavn forklaringene er å finne en fellesnevner i naturen som har gitt navnet.
Det er tydelig at på dette stedet ved Lillehammer synes Jørs navnet knyttet til ordet stad, å være vesentlig i jordbruks sammenheng. Høyst sannsynlig har moen der militærleiren Jørstadmoen er, tilhørt hovedbruket lenger oppe i lien.

NSL ( Norsk Stadnamn Leksikon) holder på som vanlig, det skal være en forvanskning av et mannsnavn, Jorundr.
Via «nettet» kommer der et svar: «Jørs kan kanskje betegne en slags naturform på dette stedet»

Det er det jeg har sagt utallige ganger, men å studere naturen synes «nettet» ikke å være i stand til?
La oss se på noen av de andre navnene med Jørs.
I Sund på Sotra finnes en fjellhammer helt nede til sjøen, den heter Jørshammeren. Like ved det gamle nedlagte fergeleiet til Austevoll.
Jeg var ute der og besiktiget, men ble ikke mye klokere av det. Hammeren er blitt skutt ut for anleggsdrift med en stor kai nedenfor. Dybdeforholdene opprinnelig var det vanskelig å danne seg en mening om. Toppen av hammeren var avgravd all jord, men gav intet svar.
Dette var det nærmeste stedet, de andre er langt utenfor min rekkevidde.
Min sønn Eirik sammen med mitt barnebarn, Karolina, dro ut på Lindesnes med bil, der er et sted som heter Jørstadbukt og et som heter Jørstadstrand.
De kom ikke helt ned til sjøen, grunnet ulendt terreng, men mente at plassen Jørenstad kanskje kunne være en opprinnelig grunn for navnene. Det er kanskje en mulighet, da jeg antar at tillegget «stad» kan være grunnet jordbruk.
I nærheten av Gol finnes det 2 vann som heter lille Jørsnean og store Jørsnean. De ligger ganske høyt oppe, 840 meter o.h.
Jørsnean overfor Gol.

Fortsatt vanskelig å kunne trekke en konklusjon.
På øyen Hitra finnes en liten holme som heter Jørsholmen, meget grunt rundt den, men ingen ledetråd.
I Lofoten ved Vestvågøy ligger der en grunne ute i sjøen som heter, Jørsbåen. Den vises på kartet å være ganske så flat og omfangsrik på en dybde mellom 14 og 15 meter.
Fiskegrunners form og omfang kan man være ganske så sikker på at fiskerne kjente meget godt og at navnet henspilte på naturformer man kjente på land.
Jørsbåen i Vesterålen.

Slik jeg har skrevet om i blogg nr. oo4 om Voss, som har en navnesøster, fiskegrunnen Vossa utenfor Stad med samme natur.
Nå begynner jeg å få en anelse om grunnlaget for navnet. Det er likevel meget vanskelig å se «fellesnevneren» i alle disse forskjellige naturformene.
Drar vi opp til Snåsa i Namdalen finner vi en mengde Jørstad navn. Det er mulig der opprinnelig har vært et opprinnelig navn som har videreført dette. Slik Jørstad ved Lillehammer har gitt en mengde tilleggs-navn.
På Ytterøyen ved Levanger heter det Jørsstadleiret og Jørstadstrand, kanskje etter gården Jørstad, men det kan synes som navnet også kan stå på «egne» føtter. Da forvirrer det litt at endelsen «stad»
følger med.
Jørstad navn  ved Levanger.

Flere steder er navnene Jørstadslettet og Jørstokkmyri brukt.
Det utkrystalliserer seg at navnet jørs kan forbindes med en flate, men en flate som har en spesiell beliggenhet. Disse siste to forteller om et flatt område (slette?) som er beliggende høyt, med
bratt lende nedenfor.
Fiskegrunnen ligger og høyt i sjøen, med mye dypere sjø rundt.
Da jeg tidligere løste navnet Voss, gikk det opp for meg at de opprinnelige og første jordbruks feltene, lå oppe i lier og bratte skråninger, (Voss betyr brattheng) Der er de beste vekstforhold med selv-drenerende jord og første sted telen går om våren og også det varmeste stedet for planter.
Det er våre dagers maskin bruk som får oss til å anta at de stor flatene i bunnen av dalene er de beste.
Der er et fjell som også heter Jørstadhøvda som er meget høyt med en flate på toppen.
Disse feltene nede ved sjøen som heter Jørstadstrand, Jørstadleiret, Jørstadbukten er store grunne områder, som jo også har en bratt skråning nedenfor til dypere sjø.
Litt vanskelig å forstå hvorfor endelsen «stad» er tilstede, selv på dette høye fjellet?
Det kan kanskje være slik som det er vanlig her på vestlandet, gården som ligger under fjellet og har eiendomsretten til det, gir også navnet på fjellet.
Jeg har tidligere forklart navnet Stall som en hylle i fjellet.(023), kanskje ikke så ulik, men det ser ut som Jørstad begrepet har en mer utvidet anvendelse.
Ved Lillehammer er det 2 dalfører som møtes og danner en felles åsrygg, vendt mot sør, som synes å ha vært ekstra godt egnet til jordbruk. Det forteller alle disse variantene av Jørstad navnet rundt og oppover nesten hele åsen. Dette antatte hovednavnet Jørstad ligger på en slags terrasse midt opp i åsen. Det er selvsagt ikke betinget at flaten skal være horisontal, men jevn.
Den tidligere inspiserte Jørshammeren på Sota, passer godt inn i denne forklaringen, fordi den var flat på toppen og bratt ned til sjøen. Vanskelig å skjønne før de andre naturene kommer som sammenligninger.
Den eneste nøtten som står igjen er Jørsholmen. Bare ved hjelp av kartet er det vanskelig å se hvordan den passer inn, kan den karakteriseres som flat på toppen?
Jørsholmen i Vesterålen.

Disse 2 vatnene ovenfor Gol, litle og store Jørsnean kan kanskje forklares ved at de er beliggende høyt på en stor flate i terrenget, med bratte ned til Gol.
Jørs kan kanskje forklares: «en stor flate, beliggende høyt med bratt terreng nedenfor.»
Dette med bratt må forståes, relativt. I området rundt Snåsa synes Jørstadgårdene å ligge bare litt høyere enn de andre.
I det flate landskapet i Danmark og inn i Tyskland må det være klart at for å få betegnelsen jørs, skal det lite høyde til over det omliggende landskap.