Blogg nr. 189. «Min barnetro».
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men når jeg har fått en tanke eller løst et stedsnavn, har jeg en svak tendens til å prøvesmake det på noen i min omgangskrets.
Ungdommene avfeier meg ofte med, hva slags betydning har det?
En gang jeg lanserte min påstand om at begrepet Gud og Kyrkje er ord fra den gamle hedenske norrøne religionen, fikk jeg et meget kontant svar fra en meget gammel mann (en jamn-aldring) .
«Du må ikke røre ved min barnetro» var hans utsagn.
Seint i går-kveld var der en debatt om EØS eller ikke, med en rekke på følgende emner.
Jeg er ikke ekspert på alle disse nedkortingene av lange ord til bare noen få bokstaver, men jeg oppfattet det til at det dreide seg om bruken av kristendomsundervisning på forskjellige alderstrinn i skolen.
KRF sin mann Ulstein, mot lederen for partiet Rødt.
De var begge enig? Om at den skulle finne sted, men kranglet om i hvor stor grad.
Jeg gikk tidlig å la meg, men ble liggende å tenke på Kirkens inngang og betydning for det norske folk i de 1000 årene som er gått?

Fra historiske kilder vet vi at Kong Håkon den Gode, som døde i året 961 på Håkonshella, prøvde å innføre Kristentroen, men måtte bøye av for folket.
Vi vet og at Kong Olav Tryggvasson, som døde år 1000 i slaget ved Svolder, også prøvde det samme, men måtte også gi tapt.
Vi vet også at samme konge slåss mot det som ble kalt Seljemennene?
Når da Kong Olav Haraldsson innfører kristendommen, med makt, frem til han dør,
år 1030 på Stiklestad.
Det gir nesten 100 år der det norske folk kjempet mot at Kristendommen skulle erstatt deres eldgamle Åsatru.??
Så hva er vår barnetro tuftet på?
Disse Seljemennene er meget særegent i den forbindelse.
Jeg vet fra mine seilaser blant øyene i vesterled at dette var munker fra Irland.
Helt tilbake til 500 tallet har kristne irer, kalt Patere, misjonert for sin kristendom over hele vår del av Nord Atlanteren. På Færøyene, Kyrkjebø, finnes rester etter en kirke som skal være bygget (usikkert) av den hellige St. Brendan som levde på
500 tallet.
Rundt Island traff jeg på flere holmer/øyer som var kalt Paterholm, der eneboere hadde levd som eremitter.
Så den Irske kristendommen hadde allerede fått fotfeste i Norge, lenge før året 1030.
det var ikke bare det å folde hendene og be til deres gud, Jehova, de lærte nordmennene. Det var, meget sannsynlig, dem som lærte oss å brenne kalk for å kunne bruke det til mørtel.
Kirkene på øyen Selje og øyen Kinn, kanskje også på Mosterhamn ved Bømlo, er bygget på denne måten med kalkmørtel.
Dessuten er plasseringen av disse byggene så annerledes, frontet mot storhavet slik nordmenn aldri gjorde, men tydelig en skikk fra et land med et annet klima.
Vi har denne, etter min mening, ytterst tvilsom historie og bare så naiv som akademiske prester kan finne på.
En kongsdatter, Sunniva, som var nødt til å gifte seg med en hedning, la ut på en reise, uten mål og mening, for å unnslippe denne grusomheten.
Hoffdamene hennes gjorde det samme, men med egne skip????
Sunniva skal ha landet på Selje og hoffdamene på henholdsvis Kinn og Moster.
Sunniva kropp skal ha blitt funnet og ble gjort hellig som en helgen.
Tydeligvis hadde Kirken et stort behov for å skape en helgen og også en forklaring på tilstedeværelsen av disse andre kristne.
Den samme naivitet er med å skape Olav den Hellige som blir tillagt en rekke mirakler i sitt korte liv i Norge, samtidig som gamle hevd-bundne systemer får endret navnene til å være skapt av Olav.
Som f. eks. Onarheimsgildet til Olavsgildet, eller at han skal ha grunnlagt det eldgamle Eidsivating.
I tillegg til denne motstandskampen som varte i nesten 100 år, måtte disse første prestene ty til særlige knep for å få tillit fra folket.
De kalte denne nye guden som de forkynte, etter det navnet som var meget godt innarbeidet av Åsatruen, den som var hedensk prest, Gode, ble da navnet på denne nye guden Gud.
Dette vises klart ved at dagens England, Tyskland og de nordiske land fortsatt har de fleste ukedagen oppkalt etter Åsatruen. Alle landene bruker, også i dag, navnet Gud, God eller Gott, mens Paven i Rom som er «eier» av Kirken bruker et helt annet navn, Dios.
Det er altså bare de Nord Europeiske landene som hadde Åsatroen som bruker dette navnet som tydelig har sin opprinnelse fra Gode som var navnet på den hedenske presten.
Navnet Kyrkje er også et ord fra det språket vi hadde før den nye religionen kom, noe som gjør Kirkens påstand om at det skal ha sin opprinnelse fra et gresk ord, Kyriakos, ganske så tynt?
En mengde fjell i Norge bærer også Kyrkjenavnet sammensatt med hedenske begreper.?
Så disse nye prestene la seg faktisk langflat for å klare å innføre deres tro i det norske samfunn.
Siden innføring av skriftspråk også henger sammen med Kirkens ankomst i landet vårt, har de siden den tid hatt kontroll over hva som ble, eller rettere ikke ble skrevet, om den gamle Åsatroen. Av den grunn vet vi meget lite om denne troen.
Herodot som blir kalt «historiens far» fra år 450 før Kristus, skriver i sin beretning om Skyterne, som man regner er forfedrene til Odin og Åsatroen:
Når de ofret et dyr til sin gud, kokte de kjøttet og fordelte det, mens blodet ble skvettet rundt på de tilstedeværende. Det vesle vi vet om Bloting under Åsatroen er ganske så likt dette.
Det jeg vet om kristendommens ritualer: «Dette er Kristi legeme og dette er
Kristi blod». Ganske så likt det Herodot beskriver foregikk for 2400 år siden???
Katolikkene skvetter vievann rundt seg under religiøse handlinger??
Vi vet fra sagaene at der ble brukt mye fysisk makt for å klare å omvende nordmenn til Kvitekrist.
De unike og praktfulle stavkirkene som har meget stor likhet med hedenske vikingskip, vokser frem på 1100 tallet. Det er nærliggende å tro at disse flotte byggene må ha hatt flere århundrers utvikling på seg til bli slik de fremstår?

Da Sigurd Jorsalfar ankom Jerusalem med flåten sin, ble de kalt Ildfolket.
Dette fordi de fortsatt brente sine døde og ble ikke regnet for skikkelige kristne.
Det var tross alt bare gått mindre enn 70 år siden omvendelsen.
I fedrelandssangen vår heter det: «Kong Sverre talte Roma midt i mot».
Da er vi kommet til 1200 tallet og Kong Sverre, vår enevoldskonge over det som ble kalt Norges-velde, blir fremstilt som en helt fordi han har det mot å tale mot Paven i Rom.
I sannhet har Norges konge forvandlet seg til å bli en marionett for Kirken.
Ikke?? Hvem er det som kroner vår konge i dag og for lang tid tilbake??
Uttrykket «Min barndom tro» synes å bli litt misfarget når vi begynner å gå opphavet litt etter i sømmene?
Paperne som vi støtte på i Selje og Kinn, var også de som kristnet mesteparten av England på 800 tallet med utgangspunkt fra den hellige øyen Iona utenfor Skottland.
Deres religion synes å kommer direkte fra det hellige land, mens den som ble Europas altoppslukende religion har sin opprinnelse fra Vatikanet og Paven i Rom.
Der er mye mer å skrive om når det gjelder dette emnet.
Det fortsetter vi i neste blogg innlegg.