Blogg nr. 193. Fortsatt om folk og navn i Syd-Europa.
-
Homer gjorde en grundig jobb, han forteller også om hvem som utgjorde fiendene, de som var allierte med Troya.
En lang liste over folkestammer, som når de blir plassert etter sammenlignede navn i hele dagens Tyrkia, synes å utfylle hele denne halvøyen og deler av Europa langs Bosporos stredet. Bl.a. er Amasonene nevnt, som et skytisk folk grekerne sloss mot.
Det forkommer meg at krigen mot Troya må ha blitt oppfattet i den tid med så snevre landområder, bare indre Middelhavet, som en verdenskrig.
De opprinnelige innbyggerne i Troya har i alle de år som Troy har vært den ledende, blitt som en del av det opprinnelig folket som var eiere av landet, Trakia.
Herodot skriver om Trakerne at de er blonde, blåøyde og meget dyktige, men ute av stand til å danne større samfunn, de er sine egne fiender. Dette fordi, slik jeg forstår det, de krangler så mye innbyrdes.
Likheten med tegneseriene Asterix og Obelix er påfallende.
Det er tydelig at disse som engang har vært de ledende i dette område, er redusert til en underklasse.
Sjøen og havet er stengt for dem, der regjerer Grekerne, både i Svartehavet og Egeerhavet. Den eneste utveien de har til flykte fra dette området som de har vært eiere av, er opp elven Ister som er det gamle navnet på Donau, Europas lengste elv.
Utløpet på denne elven, ligger litt nord for den opprinnelige grensen for det gamle Trakia. Et stykke opp den elven ligger en by som heter Galati.
Det er nærliggende å tro at denne byen er det som skaper navnet Gallere, et del-navn som vi støter på flere steder lengre opp langs elven.
Herodot nevner dem som det øverste folket langs Donau. Fra toppen av elven er det en relativt kort distanse til øverst på Rhinen som renner vestover.
Denne immigrasjonen av den øvre delen av Donau, må ha tatt hundrevis av år. Dette må ha medført det samme for dem som Jødene i Egypt.
De har blitt et helt nytt folk som da sprer seg ut over store deler av sørlige delen av Europa. Meget usikkert regner man med at deres inntog i Vest-Europa fant sted 500 til 300 år før Kristus.
Romernes største dikter Vergil, som levde rundt år O, skriver et stort epos, som høyst sannsynlig er et bestillingsverk fra Keiser Augustus. Det blir regnet som et storverk av romerne i mange hundre år fremover.
I dette verket, Æneiden, hevder forfatteren at romernes forfedre skal stamme fra de 2200 menn som dro vest fra Troya etter tapet mot Grekerne. Han lager en stor kjærlighets historie, der anføreren Æneidos skal ha hatt en kjærlighetsaffære med Kartagernes dronning Dido ,før de slo seg ned i Roma.
På tross at der er en tidsforskjell på 500 år, ble dette regnet for fakta?
Det medførte at Grekernes kunst og kultur alltid har stått meget høyt hos Romerne.
Vergil hadde nok ikke kunnskap om at Kartago, Nybyen ikke ble grunnlagt av Fønikerne før på 700 tallet. Altså et diktverk uten sannhet.
Dette medfører også at når Romerne støter på dette folket som kaller seg Gallere, vet de at dette folket har sin opprinnelse fra øyen Keftu og kaller dem Keltere, etter det navnet denne øyen hadde da. Derfor denne uklare betegnelsen på samme folk, Gallere og Keltere. Det vrimler av områder i sørvest Europa som bli relatert til dem.
Hele dagens Frankrike og nordre delen av Spania, der navnet Galicia fortsatt eksisterer. De britiske øyer, inkludert Irland, alle disse områdene skal ha blitt underlagt Gallerne.
Romernes ekspansjon vestover førte til store kamper mot dem, Galler-krigen.
Thor Heyerdahl skriver i sin bok, «Jakten på Odin» et utdrag av «Den Franske krønike». En romersk general fikk hjelp av innbyggere ved Asov-myrene, (området mellom Krim-halvøyen og Ukraina) til å oppspore noen fiender inne i disse myrene. Som takk for dette, fikk de heders navnet Frankere og fritt leide til å slå seg ned i hele Romerriket. Frank er brukt som første stavelse i flere av dagens byer i Ukraina.
Kanskje en ledetråd til dagens navn Frankrike?
Den som var den største helten og kronprins av Troya bar navnet:
Prins Paris Aleksandros.
Navnet Paris er også den største by og hovedstad i samme land.?
Landet har også en ganske stor by som heter Troyes?
Å ta med seg navn hjemmefra kjenner vi jo igjen fra f. eks. Fjellet Ida og Bosporos-stredet.
Enda en navns plassering volder hodebry. Fra Bibelen kjenner vi til et navn i dagens Tyrkia. “Paulus annet brev til Galaterne som bodde i Anatolia.”
Da romerne nedkjempet Kartago, gjorde de hele området om til en provins under Roma og kalte den Afrika. Ingen vet hvor det navnet kom fra.
Det samme kan ha skjedd da Romerne underla seg den Anatoliske Halvøy.
Den kan også ha blitt en provins med navn etter Gallerne som Romerne visste, ganske sikkert, engang bodde der? Navnet er ukjent der, både før og etter Romernes invasjon.
Språket gælisk er fortsatt i bruk i deler av Skottland.
Romerne, ca. 50 år før Kristus, inntok det de kalte Tinnøyene, da traff de på de innfødte som de kalte «De malte» eller Piktere.
Tinnøyene, fordi landet hadde allerede vært kjent lenge som en produsent av tinn, meget viktig for produksjon av bronse. Det viktigste metall for våpenproduksjon i
tidens Romerriket.
Utgangspunktet mitt for å ta opp språket i Syd-Europa, var denne likheten i naturen med eldgamle norsk naturnavn.
Den lange leksen som jeg nå har lagt frem om Kelterne/Gallernes opprinnelse og inntog i hele dette området, kan synes meget likt det som skjedde 2/3 hundre seinere i
Nord-Europa også.
Hva med de opprinnelige innbyggerne i disse områdene?
De menneskene som kanskje var dem som satte navn på alle disse naturene som synes å være felles?
Sammenligningen med Nord-Amerikas innfødte, synes for meg å være treffende. Naturfolk som levde adskilt i små samfunn, uorganisert fellesskap, må tydeligvis ha vært lett å nedkjempe.
Språket Romansk som i dag er brukt over nesten hele disse områdene, mener man skal ha sin opprinnelse fra eldre Latin og Gælisk. Særlig gjelder dette for det franske språk.
Kanskje dette eldre Latin språket er det eneste som er igjen av det opprinnelige språket i Vest-Europa? Det språket som eksisterte før alle disse Øst-Europeiske menneskene strømmet inn i Vest-Europa?
Et språk, Baskisk, som brukes i områdene mellom Syd-Frankrike og
Nord-Spania i bunnen av Biscaya. Etter det jeg vet skal dette språket ikke være beslektet med noe annet språk i Europa.
Et annet folk og språk som har opplevd litt av den samme diskriminering, er det Samiske i Norge. Godt hjulpet av danskene i 400 år, klarte nordmenn nesten å utrydde dette språket på samme vis.
Et godt eksempel på hvordan det styrende folk i et land, kan nesten lykkes i å fjerne det gamle språket.