Orkneset—Orkla—Orknøyene.

Noen stedsnavn er ekstra gjenstridige å løse, særlig da steder i min nærhet, i min «fjord».
Tro ikke at det er lett å finne løsninger, jeg har en mengde uløste navn lagret på «harddisken», navn som jeg drar frem, særlig når jeg treffer på det navnet på reise eller kanskje på TV.
Dette navnet har «plaget» meg i årevis. Det ligger inne i Eidsfjorden her i Gulafjordene, nesten helt inne.
Jeg kjører sjelden forbi nede ved sjøen, men gården som ligger på neset og har navn etter det, kjøre jeg ofte forbi.
Orkneset er navnet. Ytterst få steder i Norge har lignende navn, men vi har jo disse øyene nord for Skottland, gammelt norsk land, Orknøyene.
Ekspertene hevder at ork er det eneste ordet igjen fra den opprinnelige Piktiske befolknings språk, og at det betyr villsvin.
Der kan sikkert skrives flere bøker om Pikterne, språket deres og de eventuelle villsvin, la det likevel være foreløbig.
Jeg konsentrer meg om norske eldgamle naturnavn.
Vi har jo likevel den velkjente elven Orkla og byen Orkanger.
Sistnevnte sin navnforklaring er jo innlysende. Begrepet «anger» er jo i min blogg blitt velkjent til å bety en liten fjord eller våg.
Likeledes er det tydeligvis elven Orkla rett ved siden som gir førstedelen av navnet.
Elven Orkla, som sammen med Nilen renner «oppover» mot nord, viser seg ved nærmere studium å være en meget lang og kronglete elv.
En rekke steder langs den, har den gitt såkalte satellitt navn, som Orkladalen og
Orkelbogen. Her gjør elven en markant kursendring som navnet tilsier, nå kommer den i hovedsak fra vest.
Et nytt navn dukker opp, Orkelkroken. Den ser mest ut som elven lager en kringle, det er vel det man kaller en meander?
Lenger vest kommer enda et navn Vesle Orkelsjøtangen. Her kommer inn en mindre elv. Lengst vest kommer vannet Orkelsjøen, der utløpet synes å være begynnelsen på elven Orkla.
Et tilsynelatende ordinært utseende vann på vestsiden av fjellet Stororkel Høa. På andre siden av fjellet ligger Vesle Orkelsjøen som gir navnet til den nevnte bielven.
Ganske sikkert er Orkelsjøen hovednavnet som gir navn både til fjellet og det mindre andre vannet og da også denne meget lange og kronglete elven.
Så hva betyr navnet?
Begge vannene har den samme formen, men det vetle er snudd andre veien. Det er tynn på sydsiden med utløpet og bred på motstående side.
Kan det bety «det butte vannet»?
Denne butte enden, som en knyttet neve der armen blir den motsatte spissenden.
Det høres rart ut, men det var jo den samme enkle forklaringen også på Bjoreidalselva, der bjor betyr trekant. (blogg nr. o41)
Her hadde jeg 3 øyer å sammenligne med og gammelnorsk ordbok som bekreftet det.
At et vann ender slik med en butt ende, er absolutt noe uvanlig.
Sammenligner jeg med dette neset i Eidsfjorden, Orkneset, så har faktisk dette neset også en slik butt front mot sjøen.
Det finnes sikkert et annet ord enn butt, tverr kanskje?
Et nes er jo i utgangspunktet spisst, slik som de fleste neser hos mennesker.
Avvik finnes jo alltid. Det er jo det jeg alltid har hevdet, når naturen avviker fra det normale, det vanlige, så blir det dette som gir navn.
Tar vi for oss kartet av Orknøyene, så viser det at hovedøyen, Mainland, når den grenser mot Pentlandstredet og også Skottland, kan den kanskje som en helhet lignes med denne formen som Orkelsjøen har.
Den andre enden av dette øy-arkipelet spisser til mot nord. Sammenligning med en knyttet hånd synes å passe inn også her.
Der er annen detalj ved Orkelsjøen som skiller seg ut, det er usikkert om dette har betydning for navnet.
Ved siden av den butte enden hvor vannet har avløp ligger det et lite tjern som blir kalt Masingtjønna. Vesle Orkelsjøen har ikke noe slikt.
Derimot så har Orkneset en liten vik, kløft, midt på den «knyttede neven».
Orknøyene har derimot en meget fremtredende slik vik, innløpet til den nesten berømte Skara Flow havnen der de tyske krigsskipene ble oppbevart etter krigen.
Jeg får opplyst av min sønn Eirik, at på Latin heter villsvin et ord som ligner meget på Ork. Det leder meg til den antagelse at dette “butte” neset, meget vel kan lignes med trynet på en gris. Slik at denne butte enden rett og slett er sammenligning med et grisetryne. der disse “oppstående” neseborene er meget karakteristiske. Siden det var romerne som brukte dette navnet , må det være meget gammelt.
Det er ikke kjent når Norge okkuperte disse øyene, den første kontakten jeg har hørt om, finnes i den Islandske sagaen om Fridtjof den Frøkne. Ingen vet hvor gammel den er, men lenge før enevoldstiden med Harald Hårfagre.(872).
Her blir øyene ikke navngitt, men kalt øyene i vesterled.
Dessverre går det ikke å beskylde Vikingene eller forløperne deres for navn settingen.
I følge disse som kaller seg eksperter, hevder de at etter år 500,begynner navnene som blir kalt kulturnavn i motsetning til de eldre som blir kalt Natur navn.
Det kan se slik ut, etter hvert som jordbruket vokser frem, synes våre forfedre å glemme det å gi stedene navn etter naturens utseende.
Om der er en sammenheng så må nok dette eldgamle fellesspråket i Europa være årsaken, men på den andre siden må man ha en visst perspektivoversikt for å sette et slikt navn. Hadde disse antatte primitive menneskene det?
Dette antatte Pikterfolket og deres navn synes å være meget tynt begrunnet.
Det var Romerne rundt år 0, som kjempet mot disse i midt England og gav dem navnet etter det at de var malt over hele kroppen.
Det forekommer meg at der er en meget lang distanse mellom Hadrians mur og Orknøyene?
Jo mer jeg tenker på det, jo riktigere synes sammenligningen med et villsvin-tryne å være. Bare mennesker som levde som jegere, kan ha hatt slike “øyne” som kunne klare å se likhet i disse tre naturene med et villsvin-tryne?
Særlig dette at alle tre har indikatorer som kan minne om disse to oppstående neseborene, som er det absolutt mest særegne ved et grisetryne.
Der er en annen øygruppe i samme raden som også har vært norsk territorium,
Hjaltland eller Shetland. Navnet der skal vi prøve på en annen gang.